Yggdrasil og noen av dyrene som lever i det
Yggrdrasil og noen av dyrene som lever i det. Illustrasjon i et islandsk manuskript fra det 17. århundret. Manuskriptet oppbevares i Árni Magnússon Institute på Island (manuskript AM 738 4to)
Av .

Yggdrasil er i den norrøne mytologien et asketre som står midt i verden. Treet er alltid grønt og grenene strekker seg over hele verden. Fra bladene drypper det dugg ned på jorden og i følge Snorre livnærer biene seg av duggen som faller fra Yggdrasil.

Faktaboks

Etymologi

Yggdrasil kommer av det norrøne Ygg, «den fryktinngytende(s)» og drasill, «hest».

Også kjent som

Yggdrasel

Yggdrasil har tre røtter. Den ene strekker seg mot Åsgard hvor æsene bor. Under denne roten finnes Urdarbrønnen hvor de tre nornene Urd, Verdande og Skuld holder til. Nornene øser vann fra brønnen over treets rot, slik at det skal holde seg friskt. Hver dag rir æsene over regnbue-brua Bivrost for å holde ting i ly av Yggdrasil.

Den andre roten er hos rimtussene. Under den rota ligger den vise jotnen Mimes brønn. Den som drikker av denne brønnen får visdom, og Odin gav sitt ene øye i pant for å drikke av Mimes brønn. Den tredje roten strekker seg til brønnen Hvergelme i den dypeste delen av dødsriket, Nivlheim

Dyrene i Yggdrasil

Snorre skriver i Gylvaginnning at det er mange dyr som holder til i Yggdrasil og truer treet. I toppen av treet finnes det fire hjorter som heter heter Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro. Hjortene spiser opp blader og friske skudd. Ormen Nidhogg holder til ved den rota som strekker seg mot brønnen Hvergelme. Her er det også flere andre ormer og alle gnager de på Yggdrasils rot. Snorre skriver at ormene er så mange at ingen tunge kan telle dem.

Mellom grenene i toppen av treet sitter det en allvitende ørn. Mellom øynene på ørnen holder det til en hauk kaldt Verfolnir. Ekornet Ratatosk piler opp og ned langs stammen mellom ørnen og Nidhogg og sprer sladder og skjellsord.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn, 1840, revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
  • Snorri Sturluson, Gylvaginning. Den gamle nordiske gudelære (Første del av Snorres Edda) oversatt av Finnur Jónsson 1902.
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

Kommentarer (1)

skrev Stian Myklebust Eiksund

Ei god norsk uttale og skrivemåte av dette namnet vil helst vere 'Yggdrasel' med tonem 2.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg