britisk fysiker, professor i fysikk i Adelaide, Australsambandet 1886–1908, i Leeds 1909–15, ved University College i London 1915–25, Fullerian professor i kjemi ved The Royal Institution i London og leder av Davy–Faradays forskningslaboratorium 1925–42. Bragg er kjent for sine arbeider med røntgenspektrografi og analyse av krystallstrukturer ved hjelp av røntgenstråler, og ble for dette tildelt Nobelprisen i fysikk for 1915 sammen med sin sønn, W. L. Bragg.
Bragg konstruerte de første krystallspektrometre, mens prinsippet som de bygger på, Braggs lov, antas å være utledet av hans sønn. De betraktes som grunnleggere av den vitenskapsgren som kalles strukturanalyse og som nå ikke bare omfatter bruk av røntgenstråler, men også elektron- og nøytronstråler.