Gioachino A. Rossini

Gioachino A. Rossini (1792–1868) var et av de største navn i italiensk opera.

Av /NTB Scanpix ※.

Wilhelm Tell er en opera i fire akter med musikk av Gioacchino Rossini med libretto av Étienne de Jouy og Hippolyte Louis Florent Bis bygd på Friedrich von Schillers skuespill «Wilhelm Tell» og Jean Pierre Claris de Florians fortelling Guillaume Tell ou La Suisse libre.

Faktaboks

Også kjent som
fransk Guillaume Tell

Etter suksessen med operaen «Le siège de Corinthe» i 1826 begynte Rossini på ennå en ny opera på frihetstemaet. Nå bestemte han seg for å vise pariserne at han var fullt kapabel til å skape en stor heroisk opera på parisernes eget språk – fransk. Rossini ville ikke skuffe sitt parisiske publikum og la all sin sjel i arbeidet – det tok nesten ni måneder å ferdigstille operaen. Han avviste tanken på å bruke sin gamle italienske stil med crescendoeffekten, kaballetter, strettoer og den berømte virtuose koloraturstilen. I stedet skapte en opera i en høydramatisk stil.

«Wilhelm Tell» ble uroppført 3. august 1829 på Grand Opéra i Paris. Premieren varte over fem timer, men ble likevel ikke den publikumssuksess man hadde håpet på. Operaen var slett ikke den lette og spirituelle opera man var vant til fra Rossinis hånd. Kritikerne erkjente imidlertid med en gang at Rossini hadde skapt noe stort og nytt.

Ouverturen

Allerede i ouverturen aner man at operaens handling står i forhold til musikalske stemninger. Det er grunn til å understreke ordet stemning. Ouverturen står nemlig uten motivisk-tematisk forbindelse til resten av operaen – all musikk i operaen forekommer i stedet bare som beslektede stemninger. Ouverturen kan oppfattes som et symfonisk dikt i fire deler: 1) Soloppgang i Alpene (for fem celli og kontrabass), 2) Storm i Alpene (for fullt orkester), 3) Lokkerop fra gjetere på fjellet (for engelsk horn, fløyte og triangel) og 4) «De sveitsiske soldatenes marsj», en galopp (for fullt orkester).

Personene

  • Wilhelm Tell, sveitsisk medsammensvoren (baryton)
  • Arnold Melchtal, sveitsisk medsammensvoren (tenor)
  • Walther Fürst, sveitsisk medsammensvoren (tenor)
  • Melchtal, Arnolds far (bass)
  • Jemmy, Tells sønn (sopran)
  • Gessler, keiserlig politiembedsmann i kantonene Schwyz og Uri (bass)
  • Rudolf, kommandant for Gesslers bueskytterlag (tenor)
  • Ruodi, fisker (tenor)
  • Leuthold, gjeter (bass)
  • Mathilde, habsburgsk prinsesse (sopran)
  • Hedwig, Tells hustru (mezzosopran)
  • En jeger (bass)
  • Hoffolk, herolder, pasjer, soldater, Gesslers vakter, jegere, bønder, kor og ballett.

Handlingen

Operaen foregår i 1200-tallets Sveits.

Akt I

I den sveitsiske byen Byrglen i kantonen Uri møter en bryllupsfest problemer i møtet med de habsburgske herskernes tyranni. Wilhelm Tell forsøker forgjeves å få Arnold Melchthal til å bli med i frihetskampen. Men han elsker den habsburgske prinsessen Mathilde og forsøker å forbli lojal mot motstandersiden. Gjeteren Leuthold har i selvforsvar drept en østerriksk soldat og er på flukt fra soldatene. Ettersom fiskeren ikke vil frakte Leuthold over til sjøens motsatte side på grunn av et uvær som blåser opp, tilbyr Tell seg å gjøre det i stedet. Tell forråder ingen av Gesslers menn. I stedet hevner Gessler seg ved å ta Arnold Melchtals gamle far som gissel.

Akt II

Mathilde er lei hofflivet og lengter etter det landlige livet. Arnold og Mathilde erkjenner sin kjærlighet og sverger evig troskap. Men når Arnold får vite at hans far har blitt drept på Gesslers ordre, slutter han seg til frihetskjemperne. Lederne for kantonene Uri, Schywz og Unterwalden sverger i fellesskap å kjempe mot de fremmede tyrannene.

Akt III

Gessler arrangerer en fest og befaler at alle innbyggerne i byen skal bøye seg for hans hatt som er satt opp på en påle. Wilhelm Tell nekter, og Gessler tvinger Tell til å skyte et eple fra sin lille sønns hode med sin armbrøst. Tell lykkes, men tilstår at om han hadde drept sin sønn, så hadde han kommet til å drepe Gessler. For dette dømmes Tell til døden.

Akt IV

Gessler og hans folk befinner seg sammen med den fengslede Tell ute på Vierwaldstättersjøen. Et voldsomt uvær bryter ut, og den eneste som klarer å styre båten er Tell. Han styrer imidlertid mot sin fødesteds strand, og fremme hopper han i land, skyver båten ut fra stranden og dreper tyrannen med en pil fra sin armbrøst som han får av sin sønn. Over alt vitner bål om at motstanden har flammet opp. Intet synes lengre å stå i veien for sveitsernes seier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg