Wilhelm Liebknecht

Wilhelm Liebknecht var en tysk sosialdemokratisk politiker.

Fra 1848 til 1849 deltok han i revolusjonære opprør i forbindelse med februarrevolusjonen og måtte flykte til Sveits, senere til Storbritannia, hvor han ble kjent med Karl Marx, før han vendte tilbake til Tyskland i 1862.

Sammen med August Bebel stiftet han i 1866 det demokratiske saksiske folkeparti. Dette partiet og noen filantropiske «arbeideropplysningsforeninger» ble grunnlaget for det sosialdemokratiske arbeiderparti, Sozialdemokratische Arbeiterpartei Deutschland (SDAP), som ble stiftet i Eisenach i 1869 på marxistisk grunnlag. Partiet var en av forløperne til Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SDP).

Liebknecht var redaktør av partiets hovedorgan, og dets mest talentfulle politiske agitator. Fra 1867 satt han og Bebel i den nordtyske riksdag. Da den fransk-tyske krig brøt ut i 1870 nektet de å stemme for krigsbevilgningene og agiterte mot krigen. For deres motstand ble de idømt to års festningsarrest i 1872.

Etter løslatelsen var Liebknecht en drivende kraft i arbeidet for å samle marxistene og Ferdinand Lassalles etterfølgere til ett parti, slik det lyktes i 1875, gjennom Gothaprogrammet. Liebknecht redigerte også det forente partiets hovedorgan Vorwärts. Fra 1874 satt Liebknecht i den tyske riksdagen.