tysk dirigent og komponist, en av 1900-tallets største opera- og orkesterdirigenter, sønn av A. Furtwängler. Fikk sin musikalske utdannelse ved privatundervisning og avla aldri noen eksamen. Han gjorde seg først bemerket i Lübeck 1911–15, og var deretter hoffkapellmester i Mannheim 1915–20. Furtwänglers berømmelse er først og fremst knyttet til Berliner Philharmoniker som han ledet 1922–45 og 1947–54 (1952 utnevnt til dirigent for livstid). En rekke innspillinger og konsertopptak dokumenterer deres samarbeid. Han ledet også Gewandhaus-konsertene i Leipzig 1922–28, var 1933–38 førstekapellmester ved Staatsoper i Berlin, og ledet Wiener Philharmoniker fra 1939. Han dirigerte ved Wagner-festspillene i Bayreuth og ved festspillene i Salzburg. Sentralt i hans repertoar stod verker av Beethoven, Brahms, Bruckner og Wagner, komponister hvis utrykk han gav en ny intensitet og spontanitet. Turneer og gjestespill omfattet etter hvert de fleste land i Europa og Amerika.
På grunn av sin aktive rolle i tysk musikkliv i nazitiden ble Furtwängler arrestert 1945. Han ble imidlertid sluppet fri av de alliertes denazifiseringskommisjon i 1947 og kunne fortsette sin dirigentgjerning.
Som komponist var han forankret i senromatikken. Til hans komposisjoner hører bl.a. tre symfonier, en klaverkonsert, korverker og kammermusikk.