Wilhelm Dilthey, tysk filosof og idéhistoriker. Professor i Basel, Kiel, Breslau og Berlin. Dilthey var en av 1800-tallets betydeligste idéhistorikere og inntar i tysk åndsliv en stilling som svarer til den Benedetto Croce har i Italia og i noen grad Henri Bergson i Frankrike: alle er de motstandere av positivisme og naturalisme. Dilthey understreket sterkt åndsvitenskapenes selvstendighet overfor naturvitenskapene, og ble ved sin kritikk av positivismen en banebryter både for den såkalte Philosophie des Lebens og fenomenologien.
Filosofi
Ut fra sitt syn kom Dilthey til å legge hovedvekten på historien: «Hva mennesket er, erfarer det først gjennom historien.» Som historisk forfatter utmerker Dilthey seg både ved gjennomført grundighet i studiet av alle enkeltheter og tilgjengelige kilder, og ved dikterisk, intuitiv innfølingsevne og filosofisk overblikk. Særlig betydningsfulle for ettertiden er Diltheys teorier om de humanistiske fags, spesielt historiens, metodologiske egenart. Åndsvitenskapene er for Dilthey vesensforskjellige fra naturvitenskapene. De siste søker å forklare ved å oppløse helheter i enklere bestanddeler. Åndsvitenskapene søker derimot å forstå ved å sette et fenomen inn i en større livssammenheng.
Av Diltheys verker skal særlig fremheves hans filosofiske hovedverk Einleitung in die Geisteswissenschaften (1883) og Ideen über eine beschreibende und zergliedernde Psychologie (1894), hvor han skjelner mellom to typer psykologi: en forstående og en forklarende. Diltheys innflytelse synes å være voksende heller enn avtagende, særlig blant forskere som er opptatt av å forstå de humanistiske, de samfunnsvitenskapelige og de psykologiske fags metodologiske egenart og spesifikke problemer. Også moderne eksistensfilosofer og hermeneutikere står i gjeld til Dilthey. Hans samlede skrifter utkom i 12 bind fra 1913 (og senere opplag).