Wienerfilharmonien

Wienerfilharmonien er en selvstyrt forening og har ingen fast oppnevnt sjefdirigent. Blant sesongens dirigenter er gjerne en hel rekke av de mest berømte navnene i tiden.

Orkesteret holder sine konserter i den praktfullt utsmykkede store salen i Musikverein som eies av foreningen Gesellschaft der Musikfreunde. Bygningen ble oppført etter tegninger av arkitekten Theophilus Hansen og innviet 6. januar 1870.

Wienerfilharmonien er Wiens eldste permanente, profesjonelle konsertorkester. Til etableringen ble musikerne hentet fra den daværende Hoffoperaen (i dag Wiener Staatsoper). Blant initiativtakerne var lyrikeren Nikolaus Lenau og komponisten Otto Nicolai, og det var Nicolai som dirigerte orkesterets første konsert 28. mars 1842.

I 1860 innførte man en årlig konsertsesong med abonnement. Samtidig begynte en ordning med abonnementsdirigenter, som ble oppnevnt forut for hver sesong og som dirigerte de fleste konsertene. Den første var Otto Dessoff (1860−1875), som gjorde mye for å bygge opp orkesteret.

Orkesteret beholdt dette systemet til 1933, med betydelige dirigenter som Hans Richter (1875−1882 og 1883−1898), Gustav Mahler (1898−1901), Felix Weingartner (1908−1927), Wilhelm Furtwängler (1927−1930) og Clemens Krauss (1930−1933).

Etter andre verdenskrig har nesten alle de store dirigentnavnene gjestet orkesteret. Orkesteret utnevnte Herbert von Karajan og Karl Böhm til honorære dirigenter, mens Leonard Bernstein og Pierre Boulez ble gjort til æresmedlemmer.

I de senere tiår har Wienerfilharmonien vært gjenstand for to stormfulle kontroverser. For det første viste orkesterforeningen seg lenge uvillig til å ta inn kvinnelige musikere. Den første kvinnen ble engasjert i 1997 etter kraftig press fra østerrikske myndigheter. Men kvinneandelen er stadig en av de laveste blant de ledende symfoniorkestrene.

For det andre forsøkte medlemmer av orkesteret å hindre at historikere fikk innsyn i dokumenter fra nazitiden (1938−1945). Det viste seg at nærmere halvparten av musikerne var medlemmer av nazipartiet (mot 10 prosent blant østerrikere som helhet). Av de 13 jødiske musikerne i orkesteret, ble syv drept og de øvrige seks fordrevet. Orkesteret besluttet først i 2013 offisielt å inndra æresbevisninger som var gitt til personer som ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten.

Wienerfilharmoniens første gjestespill utenfor Wien var i Salzburg i 1877 ved en musikkfest organisert av Mozarteum. Det ble siden fast orkester ved festspillene i Salzburg, hvor det medvirket første gang i 1921 (etter at festspillene var etablert året før). Her har det siden hatt en sentral funksjon som konsert- og operaorkester.

Nyttårskonserten, som holdes i Musikverein på formiddagen 1. januar hvert år og som har utgangspunkt i Strauss-familiens musikk, er blitt en berømt tradisjon. Den sendes direkte på fjernsyn i om lag 90 land, og antas å nå 50 millioner seere.

Denne tradisjonen begynte som en konsert på nyttårsaften i 1939 dirigert av Clemens Krauss. Den ble allerede i neste sesong flyttet til 1. nyttårsdag. Krauss dirigerte alle konsertene frem til sin død i 1954, bortsett fra i 1946 og 1947 da Josef Krips hadde oppgaven.

Deretter ble konserten forbundet med orkesterets konsertmester Willi Boskovsky, som ledet alle nyttårskonsertene i 1955−1979. Boskovsky dirigerte gjerne med fiolinen i hånden, slik medlemmene av Strauss-familien hadde gjort det.

Boskovsky ble avløst av Lorin Maazel, som ledet konsertene i 1980−1986. Siden har mange forskjellige dirigenter hatt oppgaven.

• symfoniorkester
• Musikk i Østerrike

• Wiener Philharmoniker

• Wagner-Trenkwitz, Christoph: A Sound Tradition: A Short History of the Vienna Philharmonic Orchestra, 2017, isbn 978-3990501092
• Trümpi, Fritz: Politisierte Orchester: Die Wiener Philharmoniker und das Berliner Philharmonische Orchester im Nationalsozialismus, 2011, isbn 978-3205786573