Werner Aspenström var en svensk forfatter, medlem av Svenska Akademien fra 1981 og en av de viktigste blant de yngre «fyrtiotalisterna» i svensk lyrikk.
Med sin andre diktsamling Skriket och tystnaden (1946) fremstår han som en tidstypisk poet i sin angst og sitt dype samtidsengasjement. Hans gjennombrudd kom med Snölegend (1949), en diktsamling preget av et mangetydig billedspråk. Ved siden av den visjonære symboldiktningen utviklet Aspenström en enkel og underfundig naturlyrikk, for eksempel i samlingene Litania (1952) og Hundarna (1954).
Den naive, «upoetiske» tonen og motivene utvikles videre i Dikter under träden (1956), Trappan (1964), Inre (1969) og Under tiden (1972). I Bäcken (1958) og Blåvalen (1975) gjenskapes naturopplevelse og eventyrstoff i prosaens form. Senere samlinger er Ordbok (1976), Tidigt en morgon sent på jorden (1980), Sorl (1983) og TY. Elegier och andra dikter (1993). Som dramatiker er han i slekt med absurdistene, og et flertall av hans verk er samlet i Teater I–V (1959–85). Hans essayer er samlet blant annet i Motsägelser (1961), Skäl (1970) og Vissa sidor och ovissa (1979).
Lavmælt og intens inderlighet, sans for tilværelsens nyanser og sammensatthet kjennetegner forfatterskapet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.