hovedstad i USA, utgjør administrativt District of Columbia, forkortet D. C., og ligger på østsiden av Potomac River og ved dens bielv Anacostia; 176 km2 med 550 500 innb. (2005). Byregionen Washington–Baltimore (consolidated metropolitan area) har ca. 8 mill. innb.
Næringsliv
Nær halvparten av de yrkesaktive er sysselsatt i offentlig tjeneste, de øvrige i alt vesentlig i servicenæringene. Industrien er liten og omfatter særlig grafisk industri og noe næringsmiddelindustri. Byens viktigste inntektskilde etter statstjenesten er turismen. Nær 20 millioner turister besøker Washington hvert år.
Offentlige institusjoner, kultur m.m
Byen er sete for fem universiteter: George Washington University, grunnlagt 1821, Howard University, grunnlagt 1867, American University (metodistisk), grunnlagt 1893 og de to romersk-katolske, Georgetown University, grunnlagt av Jesuittordenen 1795 og Catholic University of America, grunnlagt 1884. USAs eneste riksavis USA Today (1982) har sin hovedredaksjon her. Blant Washingtons store antall forskningsinstitusjoner og museer er Carnegie Institution og vitenskapsselskapet Smithsonian Institution (grunnlagt 1846), som regnes som verdens rikeste institutt i sitt slag. Hit hører bl.a. The National Air and Space Museum og The National Museum med rike samlinger innen naturhistorie, antropologi, teknikk, historie m.m. Bymuseum fra 2003. Til forskningsinstitusjonene hører også Brookings Institution, National Academy of Sciences–National Research Council, The National Institutes of Health, riksarkivet National Archives, National Geographic Society og Walter Reed Army Medical Center. Kongressbiblioteket, Library of Congress, er et av verdens største bibliotek. Library of Congress er videre et av verdens største musikkbibliotek. National Gallery of Art har en av de betydeligste kunstsamlinger i verden. Andre kunstinstitusjoner er National Collection of Fine Arts, Corcoran Gallery of Art, Phillips Collection, Freer Gallery of Art og National Portrait Gallery. Byens symfoniorkester, National Symphony Orchestra, har en anerkjent posisjon. John F. Kennedy Center for the Performing Arts med operasal, konsertsal, teater m.m. ble åpnet 1971. Norsk ambassade.
Bybeskrivelse
Reguleringsplanen for Washington ble utarbeidet av den franske ingeniøroffiser Pierre-Charles L'Enfant etter oppdrag fra George Washington. Planen bygger på et rettvinklet gatenett som krysses av diagonalt løpende, 36–48 m brede avenyer, hvorav de viktigste stråler ut fra byens to sentrale punkter, Capitol (for Kongressen og høyesterett) og Det hvite hus (presidentens bolig). Avenyene har navn etter delstatene, mens gatene betegnes med tall eller store bokstaver. Byen er delt i fire distrikter, North West, North East, South West og South East. Washington er en «uamerikansk» by for så vidt som den mangler skyskrapere. Den preges av sin stilling som forbundshovedstad og sete for den føderale sentraladministrasjon, og offentlige bygninger fyller en stor del av byens sentrum. De er for det meste oppført i klassisk stil, og enkelte av dem er meget imponerende. Det gjelder bl.a. Capitol, kongressbygningen, i hvit marmor og hvitmalt sandstein. Den er 229 m lang og 87,5 m høy, og over kuppelen er anbrakt en seks meter høy statue, frihetsstatuen (Statue of Freedom, laget av Thomas Crawford, 1863). Bygningen har 431 rom og saler. Midtpartiet ble bygd 1793–1827, fløyene, én for Senatet og én for Representantenes hus, og kuppelen 1861–65. Øst for Capitol ligger Senatets og Representanthusets kontorbygninger, høyesterett, The Supreme Court og Library of Congress. Mot nordøst fører Louisiana Avenue til jernbanestasjonen, Union Station, med en hovedportal bygd i romersk triumfbuestil. Byens hovedgate, den nordvestgående Pennsylvania Avenue, forbinder Capitol med presidentens embetsbolig, Det hvite hus, en vakker, toetasjes bygning oppført 1792–99 etter mønster av hertugen av Leinsters slott nær Dublin i Irland. Bygningen er blitt restaurert flere ganger, senest i 1950-årene. Sør for presidentboligen og vest for Capitol strekker seg et stort parkområde. Den sentrale del av dette heter The Mall og er omgitt av departementsbygninger og andre offentlige bygg, hoteller og forretningsbygg. Omtrent midt i The Mall, rett sør for Det hvite hus, er Washington Monument, en 170 m høy obelisk, oppført 1848–84. Vest for dette, nær Potomac, ligger Lincoln Memorial, et marmortempel med doriske søyler og en kolossal statue av Abraham Lincoln, innviet 1922. I sørøst, ved Potomac og nordsiden av Tidal Basin, er arbeidet med Martin Luther King memorial satt i gang (2006), med planlagt fullførelse i 2008. På sørsiden av Tidal Basin, er Jefferson Memorial oppført i panteonstil, og innviet 1943. Ved Potomac, rett overfor Theodore Roosevelt Island, ligger John F. Kennedy Center for the Performing Arts. Byen har i alt over 300 minnesmerker og statuer. Flere broer over Potomac, bl.a. Arlington Memorial Bridge, fra Lincoln Memorial over til Arlington National Cemetery, en æreskirkegård med bl.a. den ukjente soldats grav, der flere berømte amerikanere er gravlagt. På Virginia-siden ligger også det amerikanske forsvarsdepartements bygning, Pentagon, oppført 1941–43. Deler av bygningskomplekset fikk store skader 11. september 2001, da et passasjerfly med til sammen 64 personer ombord ble styrtet i bygget i en terroraksjon og kom i brann. I underkant av 200 mennesker omkom i Pengaton. Se for øvrig USA (Historie). Nord og vest for Det hvite hus er de velstående hvites boligstrøk. Her ligger også et stort antall ambassader og en av verdens største kirkebygninger, den praktfulle Washington Cathedral. Her finnes store parker, bl.a. Rock Creek Park, hvis sørlige del utgjør National Zoological Park. De svartes boligområder finnes særlig i nordøst. – De mange parkanleggene og praktfulle bygningene bidrar til å gjøre Washington til en vakker by.
Samferdsel
Selv om elven Potomac er seilbar for større skip helt til Washington, er sjøfarten forholdsvis ubetydelig. Byen har to store lufthavner, begge i Virginia: Ronald Reagan Washington National Airport i Arlington og Dulles International Airport i Chantilly. Deler av lokaltrafikken besørges av et ca. 550 km langt nett av bussruter. Et moderne tunnelbanesystem (metro) ble bygd i 1970–1990-årene.