Walter Raleigh

Raleigh kjempet fra 1569 til 1576 for hugenottene i Frankrike, utmerket seg ved å slå ned opprør i Irland fra 1580 til 1582. Han ble stattholder i Cork, og ble gjennom Leicester dronning Elizabeths gode venn. Han fikk eiendommer og handelslisenser.

Raleigh fikk i 1584 patent til å oppdage og ta land i Amerika for dronningen. Han utforsket kysten fra Florida til North Carolina og kalte kysten nord for Florida for Virginia.

Raleigh innførte tobakken og poteten til England og Irland. Han sendte kolonister over (1585) til Roanoke Island, North Carolina, men disse oppgav koloniseringen (1586). Han falt etter hvert i unåde hos dronning Elizabeth.

Raleigh utforsket land i Guyana, kysten av Trinidad og seilte opp Orinoco 1595, der han med hell deltok i tokt mot Cadiz i 1596 og mot Azorene i 1597.

Raleigh ble dødsdømt i 1603, mistenkt for sammensvergelse mot Jakob 1. av England. Han ble fengslet med kone og sønn i Tower fra 1603 til 1616. Der skrev han History of the World (1614), ført frem til 130 fvt. Han ble frigitt for å søke gull langs Orinoco mot et løfte om ikke å angripe spanske besittelser. Ekspedisjonen mislyktes, flåten gikk tapt i storm. Raleigh vendte i 1618 tilbake til England. Den gamle dødsdommen ble da eksekvert (fullbyrdet), vesentlig fordi den spanske minister krevde oppreisning for ødeleggelsen av byen San Tomas.

Raleigh skrev dikt og en del prosaverk om kampen om Azorene og oppdagelsen av Guyana, samt en del politiske essayer.

• oppdagelsesreiser
• Englands historie
• Nord-Amerikas historie