Walter Gropius

Gropius ble utdannet i Charlottenburg og München og hos Peter Behrens i Berlin. Allerede med de tidlige bygningene for Faguswerk i Alfeld (1911–1913) og Werkbundutstillingen i Köln (1914) fikk Gropius en banebrytende betydning. Han anvendte der betong og glass i kubiske, usmykkede bygningsblokker, til dels uten spor av de konstruktive elementene i fasaden, og regnes derfor blant skaperne av funksjonalismen.

I 1919 tok Walter Gropius initiativ til grunnleggelsen av Staatliches Bauhaus in Weimar (Bauhaus). Skolen var en sammenslåingen av de tidligere skolene Grossherzoglich-Sächsishe Hochschule für bildende Kunst og Grossherzoglich Sächsischen Kunstgewerbeschule, hvor Henry van de Velde tidligere hadde vært direktør.

Gropius var fra 1911 medlem i Deutscher Werkbund. Der knyttet han kontakter med makthavere og kulturpersonligheter. Det var viktig da han skaffet lærere til skolen. Flere av 1900-tallets fremste kunstnere underviste på Bauhaus, deriblant Vasilij Kandinskij, Paul Klee, Lyonel Feininger, Josef Albers og Johannes Itten.

Gropius så på arkitekturen som den store kunstformen. I sitt manifest til skolen åpnet i 1919 skrev han: «Meningen med all bildende kunst er bygningen. Tidligere var den viktigste oppgaven i enhver kunstretning å smykke den. Arkitekter, malere og billedhoggere må lære å skjønne bygningens komplekse form, helheten likesom delene.» Med et slik manifest er det lett å tro at det var arkitekturen som var det sentrale i Bauhaus undervisning, men skolen utdannet kunstnere, arkitekter og kunsthåndverkere.

Utdannelsen var treårig. Det første semesteret var å regne som et forstudium. Studentene praktiserte elementære form- og materialstudier. Hensikten var at de skulle få grunnleggende tekniske og kunstneriske kunnskaper.

Gropius hadde i likhet med andre tyske arkitekter og formgivere sett seg lei av historismens tilbakeskuende stiler. Han ønsket derfor at elevenes og lærernes produkter skulle settes i produksjon. Først på skolen, men eller aller helst av industrien. Marcel Breuer var en av de første som fikk Bauhaus produkter ut på verdensmarkedet.

I 1928, etter Bauhaus-perioden, gikk Gropius tilbake til praktiserende virksomhet og bygde blant annet boligbyen Siemensstadt (1929). Han emigrerte etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland til Storbritannia, hvor han i årene 1934–1937 samarbeidet med Maxwell Fry. i 1938 ble han professor for arkitekturutdannelsen ved Harvard i USA. Til hans mest kjente senere arbeider hører Harvard Graduate Center (1949), USAs ambassade i Athen (1957–1961), Universitetet i Bagdad (1960) og Pan Am Building (1963).

Gropius' seneste arbeider har vært gjenstand for kritisk vurdering. Han gav ut en rekke bøker om arkitektur og undervisning, blant annet Scope of Total Architecture (1956).

• Bauhaus
• funksjonalismen

• Probst, Hartmut & Christian Schädlich (1986–1988).Walter Gropius, Verlag für Bauwesen