Wales – konstitusjonelle forhold

Innhold

Wales er en del av det forente kongedømme Storbritannia og Nord-Irland (United Kingdom) og regnes formelt og konstitusjonelt ikke som eget land. Wales administreres siden 1957 av en egen minister i regjeringen i London; etter forfatningsendringene i slutten av 1990-årene har denne ministeren fått reduserte arbeidsoppgaver. I en folkeavstemning 1997 ble det knapt flertall for å innføre en egen walisisk forsamling fra 2000. Den har 60 medlemmer, derav 40 valgt i dagens enpersonskretser; resten fordeles etter forholdsvalgprinsippet. Forsamlingen velger sin egen regjering med en egen førsteminister. Regjeringen og forsamlingen har ansvaret for bl.a. undervisning, helsevesen og samferdselsspørsmål.

Wales ble forent med England 1536 og har blitt nærmere knyttet til England enn tilfellet er med Skottland og Nord-Irland. I kulturelle sammenhenger har Wales bevart flere særtrekk og opptrer som eget land bl.a. innen enkelte idretter. Nasjonalismen er imidlertid svakere enn f.eks. i Skottland, og det er betegnende at den walisiske forsamling fikk dette navnet (Assembly), mens skottene fikk sitt parlament. Den walisiske forsamlingen holder til i Cardiff og velges for fire år; ved valgene 2003 fikk Labour 30 mandater, nasjonalistene (Plaid Cymru) 12, de konservative 11 og liberaldemokratene 6.

Wales sender 40 representanter til parlamentet i London. Ved parlamentsvalget 2005 gikk tre av mandatene til nasjonalistpartiet Plaid Cymru, som fikk 12,6 % av stemmene i Wales. Ved forsamlingsvalget 2003 fikk Plaid Cymru 22 % av stemmene.

Administrativt

Administrativt er landet delt inn i 22 kommunale enheter (Unitary Authorities); tidligere var landet inndelt i åtte grevskaper. Alle lokale enheter har en viss grad av lokalt selvstyre. Se for øvrig hovedartikkel under Storbritannia og Nord-Irland.