Wachtmeister er en svensk adelsslekt av tysk opprinnelse. Slekten kom til Sverige med Hans Wachtmeister (død 1590), som i 1570-årene var anfører for en avdeling tyske ryttere i svensk tjeneste. Han ble adlet i 1578 og døde i Estland.

Faktaboks

Uttale
vˈaktmaistər

Sønnesønnen, riksråd og riksstallmester Hans Classon Wachtmeister (1609–1652), ble 1651 friherre til Björkö. Dennes eldste sønn, admiral Hans Hansson Wachtmeister (1641–1714), ble greve i 1687, og stamfar til den grevelige slekten Wachtmeister av Johannishus. Hans yngre bror, feltmarskalk Axel Wachtmeister (1643–1699), ble greve av Mälsåker i 1693, men denne gren døde ut i 1708. Friherretittelen til Björkö gikk til den yngste broren; denne gren døde ut i Sverige i 1889, men to linjer lever fortsatt i Tyskland, hvor de har prøyssisk grevetittel.

Hans Hansson Wachtmeister har sitt navn knyttet til anlegget av Karlskrona og regnes som nyskaper av den svenske flåte. Han var far til admiral Carl Hans Wachtmeister (1689–1731), som kommanderte den svenske flåte under slaget på Kolberger Heide i 1715, hvor han ble tatt til fange av Tordenskiold. Fra hans sønn, major Fredrik Georg Hans Carl Wachtmeister (1720–1792), stammer fire nålevende grener, gjennom sønnene kontreadmiral, greve Hans Frederik Wachtmeister (1752–1807), riksråd og riksdrost, senere universitetskansler og justitiestatsminister Carl Axel Wachtmeister (1754–1810), admiral Claes Adam Wachtmeister (1755–1828) og general Gustaf Wachtmeister (1757–1826).

Hovedgrenen (kontreadmiralens etterslekt), hvis overhode er Hans Gustaf Hansson greve Wachtmeister af Johannishus (født 1940), eier fortsatt storgodset Johannishus i Blekinge som fideikommissaktiebolag. Riksdrost Carl Axel Wachtmeister arvet 1808 fideikommisset Trolleberg i Skåne, og tok derfor navnet Trolle-Wachtmeister; fideikommissrettighetene ble 1830 overført til Trolle-Ljungby, som fremdeles tilhører hans etterslekt. Fra general Gustaf Wachtmeister stammer politikeren Ian Wachtmeister (1932−2017).

Slekten Wachtmeister er en av Sveriges største godseierslekter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg