Vytautas Landsbergis

Landsbergis var leder for Folkefronten Sąjūdis i 1988–1990. Han målbar en sterkt nasjonalistisk og antisovjetisk holdning. Under hans ledelse − i 1989 − vant Sąjūdis, som i denne perioden favnet bredt politisk, valget av litauiske utsendinger til den sovjetiske nasjonalforsamlingen, Kongressen av Folkedeputerte. Året etter vant Sąjūdis det første frie valget til Litauens nasjonalforsamling, som fremdeles het Litauens øverste råd. Landsbergis ble valgt til rådets formann.

Landsbergis var Litauens president i 1991–1992, men tapte mot sosialdemokraten Algirdas Brazauskas ved valget i 1992. I 1993 var han med på å starte det nasjonal-konservative høyrepartiet Hjemlandsforbundet (Tėvynes Sąjunga), som han ledet i ti år.

Landsbergis var innvalgt i nasjonalforsamlingen Seimas i 1992–2004, der han var formann i 1996−2000. I 2004 ble han valgt inn i Europaparlamentet, og gjenvalgt i 2009 og 2014.

Landsbergis har tatt noen kontroversielle initiativer, slik som da han foreslo at den den midlertidige regjeringen fra 1941 ble offisielt anerkjent. Denne regjeringen ble opprettet etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941, og tilbød seg å samarbeide med Nazi-Tyskland mot at Litauen fikk selvstendighet. Litauen var blitt okkupert året før av Sovjetunionen. Den midlertidige regjeringen var sterkt anti-jødisk og anti-polsk. Vytautas Landsbergis' egen far satt som infrastrukturminister i denne regjeringen.

Vytautas Landsbergis mottok det norske Folkets Fredspris i 1991.

• Litauens historie
• Litauens samtidshistorie
• Litauens politiske system