Vojvodina er en selvstyrt provins i Serbia, nord for elvene Donau og Sava. Provinsen som omfatter den serbiske delen av den ungarske slette, grenser til Ungarn i nord og Romania i øst. Vojvodina består av landskapene Srem i sørvest, Bačka i nordvest og Banat i øst. Provinsen har et areal på 21 614 kvadratkilometer og og cirka to millioner innbyggere. Provinsens hovedstad er Novi Sad.
Vojvodina
Faktaboks
- Uttale
- vˈojvodina
Befolkning
I Vojvodina-provinsen bor det flere etniske grupper i tillegg til serbere, blant dem ungarere, slovaker, rumenere og kroater.
Styresett
Vojvodina er en selvstyrt (autonom) provins. Det betyr at de har sin egen provinsforsamling og regjering. Provinsforsamlingen har 120 seter.
Administrativt er provinsen er delt inn i sju distrikter.
Sammen med Kosovo hadde Vojvodina også indre selvstyre fra 1974 til 1989 innenfor den serbiske delrepublikken i Jugoslavia. Dette selvstyret ble opphevet under Slobodan Milošević (president 1989–2000), men gjeninnført med den nye grunnloven i 2006.
Det gjeldende selvstyret er presisert i en nasjonal lov av 2009, som ble revidert i 2012 (se ekstern lernke). I artikkel 5 heter det at i utøvelsen av rettighetene som er fastsatt i denne og andre lover, skal Vojvodinas myndigheter samarbeide med republikkens myndigheter og lokale selvstyremyndigheter. I loven på til sammen 91 artikler blir det presisert hva provinsen kan bestemme på ulike felter, for eksempel på feltene regional utvikling, jordbruk, vannforsyning, skogbruk, fangst og fiske, turisme, miljøvern, industri og håndverk, gruvedrift, utdanning, kultur, helse og sosiale ytelser, pensonsforsikring, ekspropriasjon og beskyttelse av krigsinvalider.
Næringsliv
Jordbruket er betydelig. Størstedelen av arealet er oppdyrket. Det avles særlig mais, hvete, sukkerbete og solsikke. I Vojvodina er det forekomster av kull og petroleum. I provinsen er det næringsmiddel-, kjemisk, petrokjemisk, maskin-, metall- og tekstilindustri, samt kraftproduksjon. Informasjonsteknologi er en av de raskest voksende økonomiske sektorer i Vojvodina.
Historie
Fra Stefan den helliges tid (1000-tallet) tilhørte Vojvodina Ungarn, unntatt i 1552–1690, da landet led hardt under tyrkerveldet (Det osmanske riket), og i 1849–1860, da det var østerriksk kronland. På 1700-tallet ble det oppdyrket på ny av kolonister fra mange nasjoner. Vojvodina ble en del av Jugoslavia i 1919.
I 1941–1944, under andre verdenskrig, var området okkupert av tyske og ungarske tropper. 500 000 tyskerne ble fordrevet i 1945 og deres jord gjort til store statsgods, som omfatter 30 prosent av jordbruksarealet. Donau-Tisza-Donau-kanalsystemet, som ble påbegynt i 1958, har redusert flomskadene og gitt bedre transportforhold.
Ved oppløsningen av Jugoslavia ble Vojvodina en del av Serbia og Montenegro, og fra sommeren 2006 en del av Serbia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.