Vjatsjeslav Ivanov var en russisk forfatter og klassisk filolog. Med diktsamlingene Ledestjerner (Kormtsjije zvjozdy, 1903) og Cor ardens (2 bind, 1911–12), som inkluderer den sterkt homoerotiske diktsyklusen Eros fra 1907, står han som lederen for den mystisk-religiøse retningen i russisk symbolisme. Ved siden av Andrej Belyj var han retningens viktigste teoretiker.
Etter revolusjonen tok Ivanov i 1921 doktorgraden på avhandlingen Dionysos og Dionysos-kultens opprinnelse i Baku og ble professor, senere rektor ved universitetet. Han utgav en rekke kulturfilosofiske og litteraturhistoriske essaysamlinger, blant annet Plogfurer og grenselinjer (Borozda i mezji, 1916). I sine Dostojevskij-studier avdekker han mytens rolle i de store romanene (mest fullstendig i engelsk utgave Freedom and the Tragic Life: A Study in Dostoyevsky, 1952). Hans mytestudier kan minne om Carl Gustav Jungs arketypiske myteforskning. Ivanov skrev også flere grunnleggende studier om Aleksandr Pusjkins diktning.
Han emigrerte i 1924 og var siden bosatt i Italia, der han gikk over til katolisismen. Her oversatte han blant annet Dante og Petrarca til russisk, utgav nye dikt som Romerske sonetter (Rimskije sonety, 1925) og Mennesket (Tsjelovek, 1939), og forberedte en stor utgave av gamle og nye dikt, Aftenlys (Svet vetsjernyj, utgitt i Oxford 1962). I dagens Russland er han en av de mest populære førrevolusjonære dikterne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.