Vitus Bering

født i Horsens, dansk-russisk sjøfarer, gikk ganske ung til sjøs og ble av den norsk-russiske admiral Cruys overtalt til å tre inn i den russiske marine. Utmerket seg i Den store nordiske krig og ble etter krigen av Peter den store betrodd ledelsen av en ekspedisjon som skulle bringe på det rene om Asia hadde landforbindelse med Amerika nord for Stillehavet. Under denne ferd (1725–30) kartla Bering 1728 kysten fra Kamtsjatka til Kapp Dezjnjov (Østkapp). Fra 1733 ledet han «den store nordiske ekspedisjon», over 500 mann, som 1735–42 kartla størsteparten av Sibirs ishavskyst og øyer og kyststrekninger i Alaska og på Aleutene. På en av Kommandørøyene (Beringøya, russ. Ostrov Beringa) ble hans skip vrak, og han selv og mange av hans folk døde av skjørbuk. Berings ferder fikk meget stor betydning for utviklingen av Russlands makt i det nordøstlige Asia. Hans skipsjournal og dagbøker utkom 1922–25 i 2 bind.

Videre lesning

• Anbefalt litteratur