I 1711 ledet Budde regimentet da general Valdemar Løvendahl trengte inn i Sverige fra Bohuslän. I 1713–1716 ledet han 2. Trondhjemske Regiment under kampene i Nord-Tyskland og var med på beleiringen av Tönning, som falt i 1714, og Rügen og Stralsund, som begge overga seg i 1715. Han og regimentet ble deretter forlagt til Fyn.
I februar 1716 gikk Karl 12. inn i Sør-Norge og tok Christiania. En styrke under general Gabel, der 2. Trondhjemske inngikk, ble samlet i Danmark for å drive ut svenskene. 17. april landet den dansk-norske styrken i Fredrikstad og gikk mot Moss, som ble tatt med storm 23. april. Dermed hadde de avskåret svenskenes forsyningslinjer og tvang Karl 12. til å trekke seg ut av Christiania.
I 1717 ble Budde utnevnt til kommanderende general over det nordafjelske Norge med hovedkvarter i Trondheim, en stilling han hadde fram til sin død i 1729. I denne tiden gjorde han en stor innsats for å utbedre byens forsvar. Under Armfeldts felttog i Trøndelag ledet Budde de norske styrkene. Han valgte en defensiv strategi, noe som ble kritisert i samtiden. Han lyktes imidlertid i å hindre Armfeldt i å erobre Trondheim.
Under Frederik 4.s offensiv i Bohuslän sommeren 1719 ledet Budde det såkalte Vingerske Korps med seks bataljoner infanteri, seks eskadroner kavaleri og ett artillerikompani inn i Värmland mot den strategisk viktige skansen ved Eda. Eda ble forsvart av 500 mann under oberst Didron. Ikke langt unna lå imidlertid general Fersen med et korps på 5000 mann og ytterligere reserver. Overfor denne faren hadde ikke Budde noe annet valg enn å trekke seg tilbake.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.