Vincent van Gogh

Død
1890.0.0
Født
1853.0.0
Uttale
gåg, nederl. utt. γåx

Innhold

nederlandsk maler, den viktigste forløper for ekspresjonismen i malerkunsten.

Sønn av en protestantisk prest, den eldste av 6 barn, arbeidet som ganske ung som reisende kommisjonær for Goupils kunsthandel i Paris, besøkte London 1873, men vendte hjem til Nederland 1874 etter en ulykkelig forelskelse. Drog 1876 til London igjen, ble religiøst interessert og studerte teologi for å bli misjonær i Nederland; reiste rundt som lekpredikant i gruvedistriktene i Belgia, og utførte av og til tegninger av de fattige arbeiderne. Han ble avsatt som lekpredikant og bestemte seg 1880 for å ofre seg for maleriet, oppfordret og hjulpet av broren Théo.

I årene frem til 1886 malte han i Nederland og Belgia og mottok sterke impulser av malerne J.-F. Millet, Georg H. Breitner, Josef Israëls og Anton Mauve. Hans motivkrets var arbeidende mennesker og grupper i enkelt miljø: Veversken (1884), Potetspiserne (1885). Fargene er mørke og brunlige, han kalte selv perioden «svart».

I 1886 kom han til Paris, og arbeidet i Fernand Cormons atelier til 1888. Like etter ankomsten til Paris møtte han Paul Gauguin, som han beundret; han traff også de fleste av impresjonistene. Under inntrykk av impresjonismen gikk han over til lyse, sterke farger; motivkretsen endret seg også, og han malte nå mest landskap og portretter: Seinebroen, Broen ved Asnières og Le Père Tanguy. Hans interesse for japansk kunst, som hadde vært levende i flere år, kommer tydelig frem i det siste bildet.

1888 drog han til Arles i Sør-Frankrike, og etter hans sterke ønske kom Gauguin også dit noe senere. Han drømte om å opprette et atelier her med sin venn som leder. Van Gogh gikk nå inn i en ny malerisk fase. Han arbeidet fremdeles med portretter: Postbudet Roulin og det praktfulle, eksotisk inspirerte Zouave (begge 1888); men penselstrøket, som allerede hadde vært bredt, markant og temperamentsfullt i Paris-tiden, ble nå enda mer karakterfullt og personlig.

Han forkastet impresjonismen og prøvde å nærme seg naturen gjennom et mer intenst fargestudium og en mer inntrengende detaljskildring, f.eks. Vindebroen, Solsikker, Eplekvist (alle 1888). Gauguin kom til Arles, men det oppstod snart konflikter mellom de to malerne. Van Gogh truet Gauguin på livet, skar av seg øret, ble brakt på hospital og malte januar 1889 selvportrettet Selvportrett med avskåret øre. Mai 1889 ble han innlagt på asylet i Saint-Rémy der han i det følgende år utførte 35 lerreter og en stor mengde tegninger, før han skjøt seg. Hans stil ble i dette siste året enda mer eksaltert, fargene ble satt på i heftige, flammende strøk, himmel, trær og marker bøyer seg under hans dynamiske linjeføring, f.eks. Såmannen (1888) og en rekke landskaper fra dette og det følgende år, f.eks. Ravner over kornåker.

I 1890 utførte han flere religiøse motiver etter Rembrandt, Millet og Delacroix. Hans siste bilder var landskaper, hvor gult, grønt og blått er satt opp med en intensitet som aldri tidligere.

Både på grunn av den personlige opplevelse som ligger bak hvert landskap og preger tolkingen av hans portretter, og på grunn av den enestående intensitet som han uttrykker disse følelsene og tankene med, ble han en forløper for den ekspresjonistiske retning og en fornyer av europeisk maleri. Van Gogh fikk ingen elever og dannet ingen skole, men hele det moderne maleri står i gjeld til ham på grunn av fargens og formens uttrykkskraft. Anerkjent ble han først i 1920-årene, og i 1980- og 1990-årenes opphetede kunstmarked ble flere av hans verker solgt til fantasipriser.

Det er skrevet mer om van Goghs dramatiske liv enn om noen annen moderne maler, også skjønnlitterært, f.eks. Irving Stones roman Han som elsket livet (1937). Det er utgitt en rekke samlinger av van Goghs brev til broren Théo, Gauguin, Paul Signac o.a. Nasjonalgalleriet i Oslo har et selvportrett tilskrevet van Gogh, men det er reist tvil om bildets ekthet.

En stor del av hans arbeider finnes i et van Gogh-museum i Amsterdam. Pensjonatet der han bodde i Auvers-Sur-Oise er i dag museum.

Et utvalg hovedverker

Potetspiserne 1885 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Japonaiserie – Blomstrende plommetre 1887 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Le Père Tanguy 1887–88 Musée Rodin, Paris
Den italienske kvinnen 1887 Musée d' Orsay, Paris
Postbudet Rolin 1888 Museum of Fine Arts, Boston
La Mousmée 1888 National Gallery of Art, Washington
Zouave 1888 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Fiskebåter på stranden 1888 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Vindebroen 1888 Wallraf-Richartz-Museum, Køln
Nattkafeen 1888 Yale University Art Gallery, New Haven, Connecticut
Solsikker 1888 National Gallery, London
Såmannen 1888 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
van Goghs stol 1888–89 Tate Gallery, London
van Goghs soveværelse 1889 Art Institute, Chicago
Selvportrett med avskåret øre 1889 Courtauld Institute Galleries, London
Stjernenatt 1889 Museum of Modern Art, New York
Hveteåker med sypresser 1889 Tate Gallery, London
Selvportrett 1889–90 Nasjonalgalleriet, Oslo
Kirken i Auvers-sur-Oise 1890 Musée d' Orsay, Paris
Dr. Gachet 1890 Musée d' Orsay, Paris

Videre lesning