Viktor Janukovytsj

Ved presidentvalget i 2004 erklærte Russlands president Vladimir Putin at han støttet Janukovytsj, men som president røk likevel Janukovytsj til tider uklar med Russland. Blant annet gjaldt dette prisen på gass, som Russland lenge hadde solgt til under markedspris til Ukraina. Som president la Janukovytsj vekt på å signalisere åpenhet både til EU og til Russland. Det første besøket hans utenlands som president gikk til EU, noe som var en gest som skulle vise denne balansegangen.

Ukraina hadde allerede i 2008 påbegynt samtaler med EU om en assosieringsavtale. En slik avtale er første skritt på veien mot et mulig EU-medlemskap. Da hadde Ukraina året før takket nei til å bli med i en tollunion som Russland hadde tatt initiativet til. Russland fortsatte arbeidet med å få til tettere integrasjon mellom stater som tidligere hadde tilhørt Sovjetunionen, og i 2012 ble Ukraina sammen med Belarus og Russland med i en frihandelsavtale. Russland satte seg imot at Ukraina også skulle undertegne assosieringsavtalen med EU og innførte restriksjoner på import fra Ukraina i 2013. En tredel av Ukrainas eksport gikk til Russland på denne tida.

Assosieringsavtalen med EU var planlagt undertegnet av Janukovytsj i november 2013, men i siste liten informerte han EU om han ville holde tilbake undertegnelsen på grunn av sikkerhetssituasjonen og den synkende handelen med Russland og andre land med fortid som sovjetrepublikker.

For Ukrainas økonomi ville en assosieringsavtale på kort sikt ha ført til utfordringer ettersom tollbarrierene ville ha blitt fjernet og markedet åpnet for utenlandske varer. Ukraina ville også fått utfordringer med å bringe administrasjon og næringsliv på nivå med EUs krav. Når Russland samtidig truet med å svekke Ukrainas tilgang til det post-sovjetiske markedet for sine produkter dersom landet undertegnet avtalen, stod Janukovytsj overfor et vanskelig valg. I denne situasjonen tok han initiativet til et samarbeidsorgan der EU, Russland og Ukraina skulle inngå. Der skulle partene drøfte handels- og utviklingsspørsmål. Initiativet fikk russisk støtte.

Det at Janukovytsj nektet å undertegne assosieringsavtalen med EU, utløste en krise som overgikk Oransjerevolusjonen fra 2004. Det kom til opptøyer og ukelange demonstrasjoner. Protestene mot Janukovytsj økte i omfang i desember etter at politiet brukte vold for å fjerne demonstranter som hadde forskanset seg på Uavhengighetsplassen (Majdan) i sentrum av Kiev.

I januar og februar 2014 gikk protestene over i et voldelig opprør med flere titalls drepte. 21. februar undertegnet Janukovytsj og opposisjonspolitikerne Arsenij Jatsenjuk, Vitalij Klitsjko og Oleh Tjahnibok en avtale som skulle få slutt på krisen. Avtalen hadde blitt framforhandlet ved hjelp av EU og Russland, og innebar grunnlovsendringer, nyvalg og våpenhvile. Men allerede samme kveld forlot presidenten byen, og 22. februar 2014 vedtok parlamentet å avsette Janukovytsj.

Janukovytsj flyktet østover i landet og inn i Russland via Krimhalvøya. Han har i ettertid forklart at han gjorde dette av frykt for sitt eget liv, og har ved flere anledninger uttalt seg om den pågående konflikten i landet på pressekonferanser i Russland.

• Les mer om Ukraina-krisen.