Befestningene ble fra 1890-årene modernisert som en av hovedfestningene på Frankrikes østgrense, med hovedvekten lagt på ca. 40 permanente fort og batterier som lå i en ring på høyden utenfor byen. Fra Marneslaget 1914 til krigens slutt gikk fronten like foran Verdun. De voldsomste kampene fant sted 1916 under tyskernes store offensiv under general Falkenhayn februar–august og franskmennenes avgjørende motangrep under Philippe Pétains ledelse i oktober–november, som førte til at frontene «stivnet». Anslagsvis 377 000 franske og 337 000 tyske soldater falt under kampene 1916, uten at slaget fikk avgjørende betydning for krigsutfallet på annen måte enn at begge armeer ble sterkt svekket.