Verdensrådet for urbefolkninger

WCIP var en felles plattform for aktivister og urfolksorganisasjoner som arbeidet for å styrke urfolks rettigheter verden over. Organisasjonen hadde observatørstatus i FN, og fungerte som et ekspertråd i FNs arbeid i å opprette nye internasjonale retningslinjer for urfolks rettigheter. Verdensrådets arbeid ble koordinert via fem regionale organisasjoner: Det nordamerikanske regionalråd (NARC), Samerådet, Stillehavsregionen og Asia (PACIP), Det mellomamerikanske indianerrådet (CORPI) og Det søramerikanske indianerrådet (CISA). Til sammen representerte organisasjonen over 60 000 urfolk verden over.

WCIP hadde som hovedformål å mobilisere urfolk i arbeidet for å beskytte sine egne rettigheter overfor stater, myndigheter og selskaper som utfordret urbefolkningers livsgrunnlag. Dette innebar å fremme urfolks råderett over egne landområder til beskyttelse mot gruvedrift, oljeboring og vannkraftutbygging, samt å bekjempe suverenitetsprinsippet til stater i behandlingen av saker som omhandlet urfolk slik at urfolks interesser måtte bli hørt. Gjennom å mobilisere aktivister og urfolksorganisasjoner under felles samarbeid i Verdensrådet, sørget organisasjonen for å oppnå større politisk makt og oppnå tettere kontakt med FN. Organisasjonen bidro også til å spre større kunnskap og bevissthet om urfolks kulturelle og politiske historie, med et særlig fokus på ødeleggelsene fra vestlig kolonisering.

Avkoloniseringen på 1960-tallet bidro til at urfolks rettigheter fikk større internasjonal oppmerksomhet. Ettersom mange urfolksgrupper på tvers av kontinenter hadde til felles at de hadde blitt undertrykt av de europeiske kolonimaktene, bestemte lederne fra flere urbefolkningsgrupper seg for å gå sammen i å opprette et eget internasjonalt verdensråd for urfolk. Organisasjonen ble formelt stiftet i 1975, etter initiativ fra George Manuel fra organisasjonen National Indian Brotherhood of Canada, som selv tilhørte folket shuswap. Stiftelsen fant sted på den første internasjonale konferansen for urfolk i Port Alberni i Canada samme år.

WCIP var med på å utvikle FNs erklæring for konvensjonen om urfolks rettigheter på 1980- og 1990-tallet. Erklæringen ble stemt over i 2007 av 143 stater, hvor 11 stater avsto fra å stemme og fire stater stemte imot. De fire landene som stemte imot var Australia, Canada, New Zealand og USA, som senere har snudd og undertegnet konvensjonen. Konvensjonen består av et felles internasjonalt rammeverk for urfolks rettigheter som alle stater som skriver under på den er nødt til å følge.

Som følge av interne konflikter innad i organisasjonen ble WCIP oppløst i 1996. Aktiviteten førte allikevel til at flere interesseorganisasjoner for urfolk vokste frem. I mange land blir urfolk og aktivister som kjemper for urfolks rettigheter fortsatt utsatt for forfølgelse.

• International Work Group for Indigenous Affairs
• urbefolkning

• Kemner, Jochen: Lobbying for Global Indigenous Rights: The World Council of Indigenous Peoples (1975-1997) . Bielefeld University, Germany.
• UN: United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples
• Center for World Indigenous Peoples: World Council of Indigenous Peoples