Vera Fjodorovna Panova

russisk forfatter; først kjent med romanen Reisefeller (1946), som hun mottok Stalinprisen for. Stalinprisen fikk hun også for sine følgende romaner, Krusjilikha (1947), om et industrisamfunn i Ural, og Den lyse bredden (1949), om livet på et kollektivbruk, hvor hun holder seg strengt til den sosialistiske realismens krav om konfliktløshet, etter at hun var blitt anklaget for avvikende holdninger i den foregående boken. Årstidene (1953) var den første poststalinistiske roman i sovjetisk litteratur som tok opp enkeltmenneskets livsproblemer, samtidig som den kritiserer korrupsjon og maktmisbruk blant sovjetbyråkratene. Slik sett er den den første «tøværsromanen», og også en av de viktigste sett fra et litterært synspunkt. Deretter utgav hun en serie barneskildringer, som i sin språklige enkelhet kan minne om Tolstojs barnefortellinger. Inspirert av Russlands gamle historie er legendene i Ansikter ved daggry (1969).