Sammensatt bilde av Venus publisert i 1998. Data fra Magellans radarsonde danner grunnlaget for bildet. Magellan-opptakene er supplert med bilder fra Arecibo-observatoriet i Puerto Rico, og opptak fra Venera og Pioneer. Den effektive oppløsningen for bildet er 3 km.
Datagenerert bilde av Mt. Mons. Bildet er fra 1996, dataene er innhentet av Magellan. Øyepunktet er 634 km nord for Mt. Mons, 3000 m over terrenget.
Venus – planet, den andre av de store planetene regnet fra Solen. Banen er nesten sirkulær, middelavstanden fra Solen er 0,7 ganger Jordens og omløpstiden (Venusåret) 225 døgn. Venus er den planet som kommer nærmest Jorden, og den viser faser akkurat som Månen. Den står alltid i nærheten av Solen (maksimal avstand 48°) og kan derfor sees bare som «aftenstjerne» på vesthimmelen og som «morgenstjerne» på østhimmelen. I oldtiden trodde man at aften- og morgenstjernen var to forskjellige stjerner, og de fikk i Hellas hvert sitt navn, henholdsvis Hesperos og Fosforos. Venus kan av og til være så klar at den er synlig om dagen (maksimal størrelsesklasse −4,4). Den har ingen måne. Venus er omtrent like stor som Jorden.
Ved radarmålinger har man vist at Venus roterer retrograd med rotasjonstid 243 døgn relativt til stjernene. Venusdøgnet er 117 jorddøgn.
Før 1960 visste man lite om de fysiske forhold på planeten, men ved hjelp av radarobservasjoner samt målinger fra amerikanske og russiske romsonder, er nå en rekke fundamentale data kjent.
Atmosfære, skylag
Venus er omgitt av en tett atmosfære og et permanent, tredelt skylag. Skyene, som vesentlig består av svovelsyredråper og svovelpartikler, skjuler den faste overflaten. Temperaturen øker fra omkring 0 °C ved skytoppen til i underkant av 500 °C ved bakken. Det er en drivhuseffekt som er den viktigste årsaken til den voldsomme varmen. Atmosfæren består av ca. 98 % karbondioksid, ca. 2 % nitrogen og litt helium, neon og argon. Under skydekket er det påvist små mengder av oksygen og vanndamp. Trykket ved overflaten er omkring 100 ganger så høyt som på Jorden. Bare ca. 10 % av sollyset når ned til overflaten, og sikten der er omkring 2 km.
Siden mai 2006 har ESAs romsonde Venus Express gått i en 24-timers bane rundt planeten og observert dens atmosfære over et stort spektralområde fra UV til IR med den hittil beste oppløsning. Vekselvirkning med solvinden blir også studert.
Overflaten
Fotografier av overflaten (Venera 9 og 10 i 1975 og 13 og 14 i 1982) viser et steinet, flatt ørkenlandskap. Radarstudier viser sletter, fjellformasjoner og kratere. Det finnes to store høylandsområder: Ishtar Terra og Aphrodite Terra. Ishtar Terra som ligger nordligst, er et flatt platå avgrenset på tre sider av fjell. Et av disse fjellområdene, Maxwell Montes, når opp i 10 km og er det høyeste på Venus. En 300 km lang og 2 km dyp canyon løper i øst–vestretning, ca. 600 km sør for ekvator.
I 1990–94 kartla NASAs radarsonde Magellan nesten hele Venus' overflate med en oppløsning ned til 100 m.
Venus
| Astronomisk tegn |
 |
| Middelavstand fra Solen |
108,2 mill. km |
| Banens eksentrisitet |
0,0068 |
| Banens ekliptikkhelning |
3,39o |
| Ekvatorradius (Jorden = 1) |
0,949 |
| Masse (Jorden = 1) |
0,8148 |
| Midlere densitet |
5,24 g/cm3 |
| Midlere overflatetemperatur |
|
| Toppen av skyer |
–33 oC |
| Overflaten |
+480 oC |
| Siderisk omløpstid |
224,701 døgn |
| Rotasjonstid1 |
243,165 døgn |
| Aksehelning |
177o |
| Måner: Ingen |
|
1) Retrograd rotasjon
Anbefalt lenke