Venezuelas befolkning

I prekolumbisk tid bestod befolkningen i det nåværende Venezuela av en rekke karibisk- og arawak-talende urfolksgrupper. Muligens så mange som én millioner mennesker levde på det som nå er venezuelansk territorium da kolonialiseringen startet på 1500-tallet. Urbefolkningen ble kraftig redusert etter kort tid som følge av massakrer, sykdom og slaveri.

Immigrasjon i flere ulike faser gjennom historien, samt innføring av slaver fra Afrika, har skapt en befolkning sammensatt av spansk, italiensk, portugisisk, arabisk, tysk, afrikansk og urfolksherkomst. Landet har også en stor immigrantgruppe fra andre latinamerikanske land, særlig nabolandet Colombia.

I en folketelling i 2011 selvidentifiserte 51,6 prosent av befolkningen seg som mestis (blandingsopphav), 43,6 prosent som hvit, 2,9 prosent som sort, 0,7 av afrikansk opprinnelse, og 1,2 prosent som «annet».

Rundt to prosent av befolkningen tilhører urfolksgrupper, den høyeste andelen urbefolkning finnes i delstatene Amazonas og Zulia. Det anslås å være minst 26 ulike urfolksgrupper i landet; blant de største er guajiro, warao, piaroa, yanomamo og bari (motilon).

Venezuela har tradisjonelt hatt en svært høy folketilvekst. Først i løpet av 1970- og 1980-årene begynte tilvekstraten å synke.

Gjennomsnittlig folketetthet er 33,74 personer per kvadratkilometer, men landet er ujevnt bosatt; områdene sør og øst for Orinoco har kun rundt fire prosent av befolkningen, mens kyst- og dalområdene i nord er tett befolket.

Veksten i oljeøkonomien i årene etter andre verdenskrig førte til en betydelig migrasjon fra landsbygda til byene, og rundt 88 prosent av befolkningen er nå bosatt i byer, med en årlig urbaniseringsrate på 1,3 prosent. De største byene (2018) er hovedstaden Caracas (2 935 millioner innbyggere), Maracaibo (2 179 millioner innbyggere) og Valencia (1 734 millioner innbyggere).

Levestandarden økte og fattigdommen falt betraktelig fra 2004 og frem til 2012 som følge av økonomiske oppgangstider og en omfattende ekspansjon av utdanningssystemet, helsetjenester og andre velferdstjenester. Siden 2014 har imidlertid befolkningen gjennomgått en dramatisk fall i levestandard som følge av en omfattende økonomisk krise. Dette har også medført økning i nøkkelindikatorer som spedbarnsdødelighet, mødredødelighet, og underernæring blant barn. Det finnes imidlertid få offisielle tall tilgjengelig for de siste årene.

Regjeringen har ikke publisert fattigdomsstatistikk siden 2015, men en undersøkelse gjennomført av landets største private universiteter anslår den inntektsbaserte fattigdomsraten i 2017 til å være på 87 prosent.

97 prosent av befolkningen anslås å kunne lese og skrive (2016), og gjennomsnittlig lengde på skolegangen er 9,4 år (2014).

Venezuela hadde en netto migrasjonsrate på -1,2 i 2017. I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), var det ved utgangen av 2018 tre millioner migranter og flyktninger fra Venezuela på verdensbasis. 2,4 millioner av disse befinner seg i nabolandene i Sør-Amerika og Karibia, mens de mest ressurssterke migrantene søker seg mot USA og Europa.

Det største mottakslandet er Colombia med én millioner migranter, og mange krysser grensen mellom Venezuela og Colombia til fots. Videre er Peru, Ecuador, Argentina, Chile og Brasil de største mottakslandene. Det har vært flere rapporter om venezuelanere som blir utsatt for rasisme, utnyttelse, diskriminering og trakassering i landene de migrerer til.

Årsakene til at venezuelanere forlater landet er sammensatte, inkludert arbeidsledighet, kriminalitet, manglende kjøpekraft for å dekke grunnleggende behov inkludert mat og medisiner, mangel på tilgang på sosiale tjenester og frykt for politisk forfølgelse. Siden 2014 har det vært en 2000 prosent økning av asylsøknader levert av venezuelanere på verdensbasis; i 2017 var tallet på totalt 94 284 søknader.

Venezuela har religionsfrihet. I en folketelling i 2011 oppgav 71 prosent at de var katolikker, 17 prosent at de var protestanter, åtte prosent at de var agnostikere/ateister, og tre prosent «andre religioner». I den siste kategorien finner en også synkretiske trosformer som santería. Karismatiske protestantiske bevegelser er utbredt.

Offisielt språk er spansk. De fleste lokale urfolksspråkene tilhører språkgruppene karib, arawak og chibcha.

• Venezuelas historie
• Venezuelas samtidshistorie
• Økonomi og næringsliv i Venezuela