kanton i Sveits, mellom Lac Léman (Genèvesjøen) og Jurafjellene; 3212 km2 med 653 800 innb. (2006). Hovedstad: Lausanne. Kantonen er franskspråklig; størstedelen av befolkningen er protestanter.
Vaud omfatter tre hovedlandskaper: Jurafjellene i vest (Mont Tendre, 1679 moh.), Mittelland sentralt og Alpene i sørøst (Les Diablerets, 3210 moh.). Langs Lac Léman drives intensivt hagebruk og betydelig vindyrking, på slettelandet i nord korndyrking. Stort storfe- og fjærfehold. Skogbruket er av stor betydning i Jura. Maskinindustri, dessuten jern- og metallvare-, ur-, grafisk og næringsmiddelindustri. Lausanne har betydelig bank- og forsikringsvirksomhet. Stor turisttrafikk, særlig langs Lac Léman (Lausanne, Montreux/Vevey m.fl.) og til skistedene Leysin og Les Diablerets i sørøst.
Historikk
Det keltiske Vaud ble 58 f.Kr. erobret av romerne og kom ved romerrikets oppløsning under frankerne, senere burgunderne, det tysk-romerske keiserrike og Savoya. Vaud ble erobret av Bern 1536, hvoretter reformasjonen ble innført. Styrt av Bern til 1798, da den helvetiske republikk ble opprettet etter Napoleons erobring av hele Sveits. Fra 1803, da den såkalte Meditasjonsakt ble satt ut i livet, ble Vaud egen kanton. Vaud og Neuchâtel var i 1959 de første kantonene som innførte stemmerett for kvinner ved lokale valg.