Valdemar (1) den store

sønn av Knud Lavard, konge fra 1146, enekonge 1157–82 etter flere års tronstridigheter. I hans tid ble Danmark styrket både innad og utad gjennom et nært samarbeid mellom kongen og (erke)biskop Absalon. Valdemar og Absalon beseiret venderne, erobret Rügen og la grunnen til det danske østersjøveldet. Sterke borger ble anlagt på viktige overfartssteder ved danske sund og belter. Danevirke ble forsterket med en teglsteinsmur. 1170 lot Valdemar sin sønn Knud krone for å sikre tronfølgen, og innførte dermed arvekongedømme i Danmark. I Norge støttet han Magnus Erlingssons kongedømme, visstnok mot løfte om Viken, og foretok to tog mot Erling Skakke, som ikke ville oppfylle avtalen.