Vaksdal Mølle

Grunnen til valg av sted var god tilgang på kraft fra nærliggende fossefall. Den rike bergensborgeren Gerdt H. Meyer sikret seg rettighetene til å utnytte Vaksdals vassdrag i 1866. Etableringa av mølla fram til 1872 førte til tilflytting, og etter hvert ble Vaksdal et tettsted med blant annet arbeider- og funksjonærsboliger og ny kirke. Fossefallet ble først utnyttet med mekanisk overføring av kraft til møllemaskinene. Senere ble det etablert vannkraftverk som produserte elektrisk energi til blant annet mølla.

Etter Gerdt H. Meyers død i 1892 og fram til 1915 ble mølla drevet av sønnen Rasmus Meyer. Etter branner i 1890 og 1899 ble nye og tidsmessige møller gjenoppbygd, og Vaksdal Mølle var i begynnelsen av 1900-tallet Skandinavias største møllebruk.

Fra 1916 ble Vaksdal Mølle først leid og i 1919 kjøpt av staten. I 1938 overtok bedriften aksjemajoriteten i korn- og melhandelen I.C. Piene & Søn AS i Trondheim. I 1956 ble bedriften aksjeselskap, og i 1965 etablerte Vaksdal, sammen med I.C. Piene & Søn AS og Hæggernæs Valsemølle, et salgssamarbeid som munnet ut i dannelsen av Stormøllen AS. I 1974 flyttet hovedkontoret fra Bergen til Vaksdal. I 1987 ble Hæggernæs Valsemølle i Ytre Sandviken en del av Vaksdal Mølle som samtidig kjøpte resten av aksjene i I.C. Piene & Søn AS i Trondheim. I 1989 kjøpte bedriften opp matmøllevirksomheten ved Tou Mølle i Rogaland. I 1992 ble alle selskapene samlet i Stormøllen AS, som tre år senere sluttet seg sammen med Skiens Aktiemølle og Fritzøe Mølle og etablerte Norgesmøllene DA. Selskapets varer ble samtidig markedsført under merkenavnet Møllerens.

• mølle
• Norgesmøllene
• norsk industrihistorie før 1940
• Stormøllen

• Møllerens hjemmeside
• Bilder av Vaksdal Mølle på digitaltmuseum.no
• Bilder av Vaksdal Mølle fra Universitetsbiblioteket i Bergen

• Bernt Lorentzen, Bernt: Vaksdal Mølle 1866 til 1966. Bergen: Vaksdal Mølle, 1966.