V – bokstav

V, v, 22. bokstav i det latinske alfabetet, egentlig samme bokstav som U; tegnet for vokalen u ble på latin brukt også for halvvokalen (konsonantisk u). Bokstavnavnet ve er nydannet i analogi med be, pe, osv.

Under den annen verdenskrig fikk bokstaven V stor betydning i propagandaen. Juli 1941 innførte den britiske presse det som symbol på seieren (eng. Victory,)og samtidig ble det såkalte V-tegnet innført; det bestod i at man løftet hånden med sprikende peke- og langfinger. BBC brukte morsealfabetets V (...−) som kjenningssignal i sine sendinger til de okkuperte land, og man laget symbolikk av den omstendighet at Beethovens 5. symfoni, skjebnesymfonien, begynner med samme rytme som morsealfabetets V. I de tyskbesatte land ble V-en ofte malt eller tegnet på husvegger og plankegjerder. Den tyske propaganda gjorde et mislykket forsøk på å besvare dette ved selv å annektere V-tegnet, som skulle stå for Viktoria, se bilde under propaganda. Også i etterkrigstiden har V-tegnet vært (mis)brukt som seierstegn.

Uttale

På norsk er v en stemt labiodental spirant som blir uttalt med underleppen mot overtennene. Det er den stemte lyden som svarer til ustemt f. På tysk og nederlandsk uttales v som f.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 1 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Alfabeter og skrifttegn

Pål Johansen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.