program som var i virksomhet 1952–60. Bakgrunnen var et ønske om å stimulere den næringsøkonomiske utvikling i landsdelen etter at gjenoppbyggingen etter krigen var fullført. Programmet omfattet tre typer virkemidler: Det ble opprettet en statlig finansinstitusjon, Utbyggingsfondet for Nord-Norge, med oppgave å tilføre næringslivet investeringskapital, investeringene ble videre søkt stimulert gjennom spesielle skatte- og avskrivningsregler, og det ble gitt ekstra bevilgninger over statsbudsjettet til utbyggingstiltak, i første rekke til kommunikasjoner, kraftutbygging og styrking av yrkesutdanning. Utbyggingsfondet for Nord-Norge inngikk i det nyetablerte Distriktenes utbyggingsfond i 1960.
I nordisk og internasjonal sammenheng representerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge et av de tidligste eksempler på regionale utviklingsprogrammer, der utviklingen i bestemte regioner søkes stimulert gjennom regionalpolitiske virkemidler.