delstat i USA, en av fjellstatene i vest; 219 901 km2 med 2 763 885 innb. (2010). Hovedstad: Salt Lake City.
Utah er ofte kalt The Beehive State, 'Bikubestaten'.
Natur
De nord–sørgående Wasatch Mountains (ca. 3500 moh.) danner et topografisk skille mellom det kuperte Colorado Plateau i øst, og det monotone og tørre slettelandet Great Basin i vest. Her ligger Great Salt Lake, den siste rest av den store Bonnevillesjøen. Sørvest for sjøen er det ren ørken, Great Salt Lake Desert. I øst skjærer elven Colorado med bielver seg ned i dype canyons. Her finner man noen av USAs mest fantastiske landskapsformer. Denne delen avgrenses mot nord av Uinta Mountains med den 4123 m høye King's Peak. Utah har et tørt, kontinentalt klima. Salt Lake City har 21 °C middeltemperatur i juli, –2 °C i januar og 400 mm nedbør årlig. I fjellene vokser furu og gran, ellers er busksteppe den vanlige vegetasjonstype. Utah har store vanningsanlegg, som gjør ørkenområder dyrkbare.
Befolkning
Høye fødselstall og stor innflytting har ført til at Utah har blant USAs høyeste vekstrater; innbyggertallet økte med 38 % i perioden 1970–80, 18 % 1980–90 og 29,6 % 1990–2000. Hoveddelen av befolkningen er bosatt i hovedstadsområdet mellom Ogden i nord og Provo i sør, i den såkalte Wasatch Front. Av innbyggerne er 84 % hvite, resten asiater, indianere og svarte (0,9 %). Hispanics utgjør 10,6 %. 88 % bor i byer og tettsteder (2000). De største byene er hovedstaden Salt Lake City og Ogden. Det finnes tre universiteter, det største er mormonkirkens Brigham Young University i Provo, dessuten i Salt Lake City og i Logan. Viktigste kirkesamfunn er mormonerne.
Næringsliv
Jordbruket er avhengig av irrigasjon, med dyrking av høy, hvete, bygg, havre, poteter, sukkerbeter og frukt. Husdyrproduksjon er viktig, og vel 2/3 av landbruksinntektene kommer fra animalske produkter: 877 000 storfe, 670 000 svin og 311 000 sauer (2002). Utah har store mineralressurser, og er verdens ledende produsent av beryllium. Utvinning av gull, sølv, kobber, bly og molybden er også betydelig. Det finnes store reserver kull, petroleum og naturgass; dessuten utvinnes uran, sink, jernmalm og fosfat. Industrien omfatter jern- og stålverk, metallindustri, kjemisk industri og petroleumsraffinerier. Dessuten finnes fly- og romfartsindustri, samt fremstilling av finmekanisk utstyr i Ogden og Salt Lake City. 2/3 av landområdet eies av den føderale stat.
Historie
Fra ca. 400 e.Kr. blomstret en puebloindianerkultur av jorddyrkende klippeboere i det nåværende Utah, men disse innbyggerne forlot området på 1200-tallet, trolig på grunn av langvarig tørke. Etter dem kom flere grupper av nomadiske bisonjegere, bl.a. ute eller utah, som har gitt staten dens nåværende navn. Utah fikk sin første permanente bosetning i nyere tid 1847, da grupper av mormoner slo seg ned ved Great Salt Lake. Området tilfalt USA etter den meksikansk-amerikanske krig (1848), og fikk 1850 navnet Utah Territory. Utah ble tatt opp som unionens 45. stat først 1896, etter at flerkoneriet blant mormonene var blitt offisielt opphevet 1890. Utah sender to senatorer og tre representanter til Kongressen i Washington.