Utøya

Utøya skulle bli et sentralt kurs- og feriested for AUF og er blitt kalt «AUFs hjerte». Samtidig skulle øya også bli AUFs hodebry, gjennom behov for finansiering og utbedringer. En gave på 84 349,93 kroner ble samlet inn og overrakt av statsminister Einar Gerhardsen ved overleveringen i 1950. Etter hvert fulgte også en viss offentlig støtte. Men stedet trengte omfattende rehabilitering, utbedring og utbygging. Først i 1953 fikk øya strøm. Mange dugnadstimer ble lagt ned i årene som kom.

Også transport fra fastlandet til øya var det vanskelig å finne en god og stabil løsning på. I både 1961 og i 1991 var Forsvaret involvert i å transportere fartøyer til dette formålet til Tyrifjorden, og i begge tilfeller førte sammenblandingen av Arbeiderparti-regjeringer, AUF og Forsvaret til kritikk fra opposisjonen i Stortinget. I 1996 ble det vedtatt å kjøpe inn et tidligere svensk militært landgangsfartøy for å finne en varig løsning på problemet med å frakte både folk og varer til øya. Noen år senere kom denne i drift, og fikk navnet MS Thorbjørn etter tidligere AUF-leder og daværende Arbeiderpartileder Thorbjørn Jagland.

Sentralt i virksomheten på Utøya stod AUFs ukesleir i juli med 300–400 deltakere. De fleste kom fra Østlandet – det tok noe tid før leiren fikk landsdekkende appell. I tillegg kom helgekurs, studiekurs, kurs for faglig ungdom og leir for sosialistisk ungdom fra Tyskland. Utøya ble også leid ut til andre organisasjoner. Fra 1965 til 1970 var det ikke sommerleirer, men noen pinseleirer og andre arrangementer. AUF vurderte å selge stedet, men vilkår i overdragelsen fra 1950 stoppet dette.

Jubileumsleiren i 1978 – 75-årsmarkeringen for opprettelsen av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet i 1903 – hadde 400 deltakere, men fra året etter kom årlige pinseleirer som hadde større oppslutning enn sommerleirene. Etter hvert gjenerobret sommerleirene sin dominans og enerett med i underkant av 1000 deltakere. AUFs sommerleirer ble samlingssted for AUFere med politikk, kultur og sosialt samvær. Samtidig ble leirene en scene for politiske utspill fra Arbeiderpartiets ledelse som vakte interesse i media i en ellers politisk uinteressant «agurktid».

Leiren i 2011 vil i all sin gru bli stående i en særstilling. I terrorangrepet på ettermiddagen og kvelden 22. juli ble 69 mennesker drept og 66 skadet før politiet pågrep massemorderen. Både Arbeiderpartiet og AUF ble satt i en unntakstilstand der hjelp til de rammede og pårørende var det viktigste. Men etter hvert ble det viktig å ta øya tilbake. Allerede året etter var 1000 AUF-ere tilbake på Utøya. Etter gjenreisningsarbeid og sommerleir andre steder i noen år, holdt AUF igjen sommerleir på Utøya fra 2015. I tillegg gjennomføres det en rekke arrangementer slik at Utøya besøkes årlig av vel 15 000 mennesker.

Gjenreisningen og nybyggingen av leirstedet på Utøya har vært omfattende. Den gamle kafeen er bygget inn i det nye Hegnhuset som også inneholder et minnesenter og et demokrativerksted. Bygget Torget inneholder nytt kjøkken, spisestue, bibliotek og storsal. I tillegg er det bygget seks nye hytter. Der er også laget flere soverom i den gamle skolestua. Arkitekt for gjenoppbyggingen har vært Erlend Bakstad Haffner.

Minnesmerket Lysningen med navnene til alle drepte ble avduket på øya i 2015, utarbeidet av 3RW arkitekter med flere. Et stort offentlig minnesmerke ble satt opp ved kaia på fastlandet og avduket 18. juni 2022. Det består av 77 bronsesøyler i en bueformasjon, én søyle for hver av dem som ble drept av massemorderen på Utøya og i Oslo.