Ussia

konge i Sør-riket Juda ca. 784–ca. 742 f.Kr. (2 Kong 15, 1–7; 2 Krøn 26, 1–23). Han anla en jødisk koloni ved Elat ved Akababukta, befestet Jerusalem, opprettet en stående hær, og støttet opp under karavanetrafikken mellom Arabia og Gaza ved Middelhavet. Hans regjeringstid var derfor en fredelig periode med gode inntekter gjennom transitthandel. Selv måtte han på grunn av spedalskhet gå av som konge og overlate makten til sin sønn Jotam. Han kom i konflikt med prestene fordi han holdt fast ved den gamle tradisjon at kongen var landets øverste prest.