Ungarns politiske system

Etter en omfattende revisjon av grunnloven i 1989, senest endret i 1997, er Ungarn en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Statsoverhodet, presidenten, velges av nasjonalforsamlingen for fem år og kan gjenvelges én gang. Han er formelt militær øverstkommanderende, men har ellers svært begrenset myndighet. Den egentlige utøvende myndigheten ligger hos en parlamentarisk ansvarlig statsminister og regjering.

Regjeringen, høyesterettsjustitiarius og riksadvokaten velges av nasjonalforsamlingen, Országgyülés. Den har 386 mandater og velges i allmenne valg for fire år. Valgene foregår både som flertallsvalg i énpersonskretser (i to omganger hvis en kandidat ikke får absolutt flertall i første valgomgang) og som forholdstallsvalg (med hele landet som valgkrets). De to ledende partiene er den konservative borgeralliansen FIDESz og det sosialdemokratiske (tidligere kommunistpartiet) MSzP.

Fra 1949 til 1989 var Ungarn ifølge grunnloven av 1949 en kommunistisk folkerepublikk.

Administrativt er Ungarn delt inn i 19 fylker (megyék), i byer og mindre kommuner. Hovedstaden Budapest har en spesiell status og er inndelt i distrikter. Det er valgte organer på fylkes- og lokalplan og et begrenset lokalt selvstyre. Statlige representanter fører tilsyn med lokalmyndighetene.

Etter 1989 ble det innført en forfatningsdomstol, med rett til å prøve lovers grunnlovsforenlighet, og det ble etablert en ombudsmannsordning. Øverste allmenne domstol er høyesterett, ledet av en justitiarius valgt av nasjonalforsamlingen. På neste nivå er det fylkesdomstoler og en domstol i hovedstaden. På laveste nivå er det lokale domstoler. Også riksadvokaten, som blant annet har borgernes rettigheter som ansvarsområde, velges av nasjonalforsamlingen.

• Ungarn
• Ungarns befolkning
• Ungarns forsvar
• Ungarns historie
• Ungarns samtidshistorie