Ulysses Simpson Grant

Ulysses Simpson Grant var en amerikansk feltherre og USAs 18. president for Det republikanske partiet i 1869–1877.

Grants virkelige navn var Hiram Ulysses Grant, men da han ble innrullert ved militærakademiet West Point i 1839, ble han ved en feil skrevet inn som Ulysses Simpson Grant. Ulysses rettet aldri opp i feilen.

Ved den amerikanske borgerkrigens utbrudd i 1861 ble han oberst for et regiment frivillige i nordstatshæren. I juli 1863 erobret han festningen Vicksburg. Dermed fikk nordstatene herredømme over Mississippi og skilte sørstatene i to deler.

Grant ble generalmajor og sjef for vesthæren, og fordrev etter slagene ved Chattanooga november samme år sørstatshæren fra Tennessee. I mars 1864 ble Grant utnevnt til overgeneral for alle nordstatstroppene. Grant innesluttet general Robert E. Lee ved Richmond i Virginia og tvang ham til overgivelse i april 1865.

I striden etter krigen mellom president Andrew Johnson og Kongressen støttet Grant Kongressen, og gjennomførte med stor energi sørstatenes gjenreising i 1866–1867.

Som president i årene 1869–1877 fikk han nedsatt skattene betydelig og forminsket statsgjelden. Han tvang sørstatene til å gjennomføre avskaffelsen av slaveriet og innføre alminnelig stemmerett. Grant var dyktigere som offiser enn som politiker. Som president ble han ofte et redskap for de republikanske partiledere, og en rekke korrupsjonsskandaler svekket hans anseelse.

Hans memoarer (Personal Memoirs, 2 bind, 1885–1886) var delvis et forsøk på å unngå fattigdom.