(«ville streiker») medfører erstatningsansvar for så vel de streikende som deres organisasjon. Erstatningsansvaret er i praksis større for tillitsmenn og deltakere i streikekomiteer o.l. Organisasjonenes ansvar er betinget av at de enten selv er skyld i at streiken ble iverksatt, eller i at den ikke ble brakt til opphør. Siden 1956 er det ikke straffbart å delta i en ulovlig streik.
Politisk demonstrasjonsstreik
Fredsplikten i tariffavtaleperioden er ikke absolutt, idet det er adgang til å gå til f.eks. politisk demonstrasjonsstreik. Dette er i prinsippet fastslått flere ganger av Arbeidsretten, første gang i 1920 (ARD 1920 s.1). En slik streik må være en kortvarig aksjon; i praksis oftest begrenset til én eller noen få arbeidstimer, opptil én dag.
Se også sympatistreik.