Uganda – befolkning. Folketallet ble beregnet til 28,2 mill. i 2006 og årlig befolkningstilvekst til 3,2 % (1994–2004). Fødsels- og dødsratene er meget høye, henholdsvis 46,9 og 20,5 promille. 50 % befolkningen er under 15 år, og kun 2,2 % er 65 år eller eldre. Forventet gjennomsnittlig levealder er 51 år for kvinner og 48 år for menn. Uganda var et av de aller første landene i Afrika som ble svært hardt rammet av hiv/aids-epidemien, men har siden siste del av 1990-årene opplevd en nedgang i antall smittede. Ifølge FN lever ca. 1 mill. mennesker med HIV-viruset (2005). Kraftig nedbør høsten 2007 forårsaker store flommer, og rammer 300 000–400 000 mennesker.
Befolkningen er inndelt i en rekke etniske grupper med til dels store forskjeller i kultur og språk. Ca. 70 % av befolkningen taler bantuspråk; til denne gruppen hører en rekke etniske grupper i de sørlige og sentrale deler av landet. Størst er ganda, som teller vel 2,8 mill. og lever i kjerneregionen Buganda. De kulturelt nærbeslektede soga i øst, utgjør ca. 1,5 mill., i vest nyoro, toro og ankole, kiga i sørvest og gisu i sørøst. Disse er alle overveiende jordbruksfolk; i egnede savanneområder drives også kvegbruk. I landets nordlige områder bor nilotisk-talende folkegrupper, til sammen 11 større etniske grupper. Største grupper er lango og acholi. Alle har tradisjoner som kvegfolk, men kombinerer sin kvegdrift med jordbruk. I Ugandas nordøstlige hjørne finnes folk som taler sentralsudanesiske språk; de største etniske gruppene er lugbara og madi. Dette er hovedsakelig jordbruksfolk.
I 1960-årene var det ca. 80 000 asiater i Uganda, vesentlig av indisk og pakistansk herkomst. Disse ble utvist av president Idi Amin i 1972; bare omkring 1000 ble tilbake. Til forskjell fra Kenya og Tanzania har Uganda aldri hatt noen stor befolkning av europeiske kolonister. Uganda huser en rekke flyktninger fra nabolandene, samtidig som mange av landets egne innbyggere er fordrevet internt. I 2005 rapporterte bl.a. Leger uten grenser om 1,5 mill. internt fordrevne i landets nordlige deler. Se for øvrig avsnittet om historie.
Størstedelen av befolkningen lever på landsbygda, kun 15 % lever i byer. Folketettheten er størst langs Victoriasjøens nordkyst, hvor flere av de største byene ligger. Landets nordlige områder er tynt befolket. De største byene er hovedstaden Kampala, Gulu, Lira og Jinja.
Religion
66 % av befolkningen er kristne, hvorav 33 % katolikker og 33 % protestanter (hovedsakelig anglikanere). 18 % tilhører tradisjonelle etniske religioner og 16 % er sunni-muslimer. Islam kom til landet gjennom innvandring på 1800-tallet. Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1962 har landet vært styrt av det kristne flertallet, bortsett fra årene under Idi Amin (1971–79), en periode da islam ekspanderte. Den muslimske minoriteten er delt mellom to lovskoler, shafii-skolen og maliki-skolen.
Språk
Engelsk er offisielt språk. De ca. 40 afrikanske språkene i landet tilhører to språkgrupper: bantuspråkene i den sentrale og sørlige delen av landet som bl.a. omfatter luganda (ganda), gisu, kiga, rwanda og soga; og nilo-saharaspråk i nord, med bl.a. acholi, lango og teso. Luganda benyttes som handelsspråk over det meste av landet, i mindre grad også swahili.