Tysk jordbruk

Tyskland har et moderne jordbruk. Antall sysselsatte i landbruket er gått kraftig tilbake. Bildet viser høsting av korn i den tyske delstaten Baden-Württemberg.

Av /NTB.
Industribyen Duisburg, Tyskland

Tyskland er blant verdens fremste industriland. Ruhr-området i Nordrhein-Westfalen er et av verdens største tungindustriområder, basert på rike kullfelt. I senere tid har import av olje og naturgass svekket kullets betydning. Foruten en omfattende jern- og metallindustri har området en betydelig tekstilindustri og kjemisk og elektroteknisk industri. Bilde fra Duisburg, en av Ruhr-byene.

Industribyen Duisburg, Tyskland
Av /GettyImages.

Tysklands bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjorde i 2022 rundt 3867 milliarder euro. Tyskland ligger dermed på fjerdeplass i verden, etter USA, Kina og Japan. På 2000-tallet var Tyskland verdens fremste eksportnasjon, men denne posisjonen ble overtatt av Kina i 2009. Biler, maskiner og produkter fra elektroteknisk og kjemisk industri er de viktigste eksportvarene. Yrkesbefolkningen fordelte seg i 2022 slik:

Økonomisk historie

Den politiske delingen av landet i perioden 1945–1990 har satt dype spor. Næringslivet var bygd opp etter to vidt forskjellige systemer: planøkonomi i DDR (Deutsche Demokratiske Republik, ofte omtalt som Øst-Tyskland), markedsøkonomi i Forbundsrepublikken Tyskland, ofte kalt Vest-Tyskland. Etter gjenforeningen av de to tyske statene, ble markedsøkonomi innført i de seks nye delstatene i høyt tempo.

Sammenslåingen av DDR og Vest-Tyskland

Berlinmuren rives
Berlinmuren var et symbol på delingen av Tyskland. I november 1989 ble muren åpnet, og i løpet av 1990 var mesteparten av muren revet. Her er soldater fra både Vest- og Øst-Tyskland i gang med rivingen, 11. november 1989.
Av /NTB.

Omstillingsproblemene var store og førte blant annet til svært høy arbeidsledighet, noe som skapte mye bitterhet i den østtyske befolkningen. Mange opplevde ikke sammenslåingen av DDR og det vesttyske samfunnet som en forening av to likestilte land, men heller som at DDR ble innlemmet inn i det vesttyske. Dette ga grobunn for begrepet 'ostalgie'; en lengsel etter det DDR-samfunnet som en gang var.

De økonomiske forskjellene var enorme; både lønnsnivå og levestandard var mye lavere i det tidligere DDR enn i de vestlige delstatene. Store deler av produksjonsapparatet i øst var nedslitt og krevde enorme nyinvesteringer. Gjennom det statlige selskapet Treuhandanstalt ble de statseide bedriftene i det tidligere DDR privatisert. I årene 1990–1994 ble rundt 3500 av disse bedriftene avviklet som ulønnsomme, mens de øvrige cirka 4500 ble delt opp i mindre enheter, over 50 000 i alt. De fleste av de nye eierne var fra Vest-Tyskland, men mange bedrifter er kommet i utenlandsk eierskap, for eksempel det norske Aker Yards (nå Vard AS), som overtok skipsverftene i Wismar og Warnemünde.

Høy arbeidsledighet

Historisk sett har arbeidsledighet vært et av Tysklands fremtredende problemer. Nedleggelsen av statsbedriftene på 1990-tallet førte til at 350 000 arbeidsplasser gikk tapt, men mange flere forsvant ved moderniseringen av de omstrukturerte bedriftene. Staten måtte overta et tap etter DDR-bedriftene på omkring 270 milliarder tyske mark (DEM), noe som i begynnelsen av 1990-årene tilsvarte nesten 1200 milliarder norske kroner.

I 1990-årene var arbeidsledigheten oppe i over 10 prosent. Ledigheten har vært ujevnt fordelt – høyest i de østlige delstatene (opptil 17 prosent) og lavest i de to sørlige delstatene Bayern og Baden-Württemberg (6 prosent). I 2012 hadde arbeidsløsheten i Tyskland sunket til rundt 7–8 prosent. I 2023 lå den på 5,5 prosent.

Økonomien etter krigen

Grunnlaget for den ulike utviklingen av de to tyske statene ble lagt i oppgjøret etter andre verdenskrig. Etter krigsødeleggelsene ble den vesttyske økonomien raskt bygd opp igjen, blant annet ved hjelp av store arbeidskraftreserver, økonomisk hjelp, Marshall-hjelpen og dyktig organisering. En ikke ubetydelig del av industrianleggene i vest hadde dessuten i stor grad vært intakt ved krigens slutt. Veksten som skjedde i 1950– og 1960-årene var rask og omfattende. Epoken i ettertid har blitt betegnet som «Das deutsche Wirtschaftswunder» – «det tyske økonomimirakelet».

DDR derimot, ble skilt fra områdene i vest som det økonomisk hadde vært sterkt knyttet til. Landet manglet mange viktige råstoffer og hadde en ugunstig industristruktur. Produksjonsforbud, avvikling av fabrikkanlegg, krigsskadeerstatning til Sovjetunionen og omstillingsvansker ved sosialiseringen av samfunnet virket sterkt hemmende på den økonomiske utviklingen frem til siste del av 1950-årene. Den store utvandringen til Forbundsrepublikken tappet også DDR for verdifull arbeidskraft.

Jordbruk og gårdsdrift

Tysk gårdsdrift i Bayern
Tysk gårdsdrift i Bayern
Av /Shutterstock.

Tysk jordbruk dekker cirka 90 prosent av landets forbruk. Nærmere 70 prosent av jordbruksarealet er åker, om lag én prosent brukes til frukt- og vindyrking og resten er eng og beiteland.

Jordbrukets andel av sysselsettingen har gått sterkt tilbake i hele perioden etter 1950. Det samme gjelder jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). I 1989 stod primærnæringene for til sammen 1,7 prosent av BNP i Vest-Tyskland og sysselsatte 3,7 prosent av den samlede arbeidsstyrken. Samme år utgjorde primærnæringene ti prosent av BNP i Øst-Tyskland og sysselsatte 11 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning utgjorde primærnæringene 0,8 prosent av BNP i 2021, mens de i 2022 sysselsatte 1,2 prosent av arbeidsstyrken.

Vesttysk gårdsdrift

Historisk var strukturen på gårdsdriften svært ulik i de to delene av Tyskland – i den vestlige delen var, og er, jordbruket privatdrevet. I de senere år har fraflytting og sammenslåing redusert antallet mindre bruk. I 2020 var gjennomsnittlig størrelse på gårdsbrukene 630 dekar, det vil si 13 prosent større enn i 2010, da gjennomsnittsstørrelsen lå på bare 560 dekar. De 14 prosent største gårdsbrukene driver dermed hele 62 prosent av all dyrkbar mark. Det er store regionale forskjeller på størrelsen av gårdsbrukene – de største gårdene finner vi i nordøst, de minste i sør.

Husdyrholdet er størst i delstatene Bayern, Niedersachsen, Sachsen og Thüringen. Dyrehold i små enheter blir etter hvert mindre utbredt; spesialiserte bedrifter, såkalte agrarfabrikker, har overtatt mer og mer. Samtidig blir stadig mer av jordbruket drevet etter økologiske prinsipper, i takt med den stadig økende etterspørselen fra økologisk bevisste tyskere. I 2021 oppfylte således hele 11 prosent av det samlede landbruksarealet EU-kravene for økologisk landbruk.

Østtysk gårdsdrift

Tyskland, jordbruk. Niederbayern

Blandingsbruk og smale åkrer er typisk for den tradisjonelle småbruksdriften som fremdeles er vanlig i den sørlige delen av Tyskland. Dette jordbrukslandskapet er fra Niederbayern.

Av /KF-arkiv ※.

I DDR ble 30 prosent av jordbruksarealet fordelt på småbønder og landarbeidere i 1945, og antall småbruk steg sterkt. I perioden etter 1952 ble stadig mer jord samlet i store kollektivbruk (Landwirtschaftliche Produktionsgenossenschaft, LPG) og statsbruk (Volkseigene Güter, VEG). I 1989 var omkring 95 prosent av jordbruksarealet sosialisert og fordelt på 3855 kollektivbruk og 465 statsbruk. Etter 1990 ble landbruket i det tidligere Øst-Tyskland på nytt privatisert. 22 500 private bønder besluttet å drive gårdsbruk for egen regning. Samtidig ble 3/4 av de opprinnelige LPG-brukerne omgjort til forskjellige former for kapitalselskaper.

Tysk jordbruk generelt

Vinproduksjon i Tyskland

Tyskland er som vinprodusent mest kjent for sine hvitviner. Bildet viser vinmarker ved borgruinen Hornberg ved Neckarzimmern ved elven Neckar i Baden-Württemberg.

Vinproduksjon i Tyskland
Av /NTB .

Det beste jordbrukslandet finnes i marskområdene langs Nordsjøen, løssområdene nord for Mittelgebirge og dalstrøkene i det sørlige Tyskland. Områdene like sør for Magdeburg er kanskje det mest fruktbare området i hele Tyskland.

Åkerbruket er viktigst, med sukkerbeter, korn (især hvete og bygg), poteter, mais og raps som de viktigste åkervekstene. De vanligste grønnsak- og fruktsortene er som i Norge.

Tyskland er blant verdens største produsenter av humle, som benyttes til ølbrygging. I Tyskland har folk dyrket vin siden romertiden. I dag kommer landet på sjuendeplass blant verdens vinproduserende land, med en årlig produksjon som varierer mellom ni og ti millioner hektoliter. De viktigste distriktene ligger ved Rhinen og Mosel med sideelver. I delstaten Rheinland-Pfalz produseres 2/3 av all tysk vin. Som i de andre europeiske vinlandene har produksjonsmengden gått tilbake, samtidig som man satser på vin av høyere kvalitet. Tradisjonelt har hvitvin dominert sterkt, men det er ikke lenger tilfellet i like stor grad. I 1999 utgjorde rødvin 25 prosent av den samlede produksjon, mens denne andelen i 2021 var steget til 32 prosent.

Fiske

Fisket har år for år gått sterkt tilbake. I 1957 var fangstmengden 790 000 tonn, i 2002 ble det fanget 205 000 tonn og i 2021 var det redusert til 157 000 tonn. Det meste av fisket foregår i Nordsjøen (for det meste sild og sei) og i Østersjøen (brisling, sild og torsk). Makrellfisket er sterkt redusert. Alt fiske er internasjonalt regulert, og Tysklands kvoter for fisk og sild i Nordsjøen og Østersjøen har jevnt over blitt redusert. De største fiskehavnene er Bremerhaven, Cuxhaven, Hamburg, Kiel og Rostock.

Skogbruk

Det totale skogarealet (2021) er 111 000 kvadratkilometer (11,1 millioner hektar), og skogbruket er en viktig næring. Den årlige avvirkningen er rundt 78 millioner kubikkmeter (2022). Cirka 57 prosent av skogbruksarealet er statlig drevet (2022). Det produktive skogarealet ble inntil slutten av 1900-tallet betraktelig redusert, men har de senere år igjen økt noe. I det tidligere DDR ble skogarealet mer enn halvert i perioden 1950–1965. Store skogarealer ble dessuten rammet av forurensning, som delvis førte til skogdød. Bedre skogskjøtsel har ført til forbedringer. Av økologiske hensyn satses det mye på nyplanting av løvtrær.

De største skogsområdene ligger i sør, i Bayern og Baden-Württemberg, som til sammen står for om lag halvparten av skogavvirkningen. Det tyske skogbruket drives for størstedelen i store enheter; det aller meste av trevirket går til tremasse, cellulose- og papirindustrien. Om lag 56 prosent er barskog (gran, furu), 44 prosent løvskog (2021).

Energi

Brunkull-kraft i Weisweiler, Tyskland

Tyskland har store kullforekomster. Avbildet er et brunkull-kraftverk i Weisweiler, Tyskland.

Brunkull-kraft i Weisweiler, Tyskland
Av /Shutterstock.

Tyskland har store kullforekomster, men mesteparten av energiforbruket er basert på import. I 2022 var forbruket av primærenergi i Tyskland cirka 12 EJ (exajoule), med en importandel på 71 prosent. Forbruket per innbygger utgjorde 143 gigajoule.

Olje- og naturgassressursene er små, og Tyskland må importere praktisk talt all olje som brukes. I 2021 ble det importert 79 millioner tonn råolje og i 2022 cirka 1450 TWh naturgass. I 2022 ble fem prosent av gassforbruket dekket av egen produksjon (i Emsland og Nordsjøen), resten kom hovedsakelig fra Norge (33 prosent), som i 2022 overtok Russlands (22 prosent i 2022) tradisjonelle rolle som største leverandør av naturgass til Tyskland. Det aller meste transporteres gjennom rørledninger fra produksjons- eller lossehavner, for eksempel gass fra de norske feltene i Nordsjøen til Emden eller råolje fra italienske havnebyer til raffinerier i Ingolstadt, nord for München.

Forbruket av primærenergi var i 2022 fordelt slik: olje 35 prosent, steinkull 10 prosent, brunkull 10 prosent, naturgass 24 prosent, kjernekraft 3 prosent og fornybar energi 17 prosent. I tråd med det grønne skiftet er naturgass og vindkraft blitt stadig viktigere, mens brunkull som kraftråstoff har mistet noe av sin tidligere dominerende stilling.

Ifølge Klimavernloven (Klimaschutzgesetz), som Forbundsdagen vedtok i juni 2021, skal Tyskland være klimanøytralt innen 2045, altså ikke avgi mer CO₂enn det som absorberes av skog og annen vegetasjon – eller bygges ned på annen måte. Delmålet for 2030 er at CO₂-utslippet skal være redusert med 65 prosent sammenliknet med utslippet i 1990, i 2040 med 88 prosent. I 2021 var utslippet av CO₂ redusert med 36 prosent til 7,5 tonn per innbygger. Det gjennomsnittlige utslippet i Europa er 5 tonn CO₂ per innbygger.

Kjernekraften ble vedtatt utfaset i 2011 (i kjølvannet av atomkraftulykken i japanske Fukushima samme år), og det siste tyske kjernekraftverket stanset sin produksjon i april 2023.

For å kompensere for utfaset kjernekraft har Tyskland gjennomført en omfattende utbygging av ny kraftproduksjon basert på vind- og solenergi. På 20 år økte landets samlede produksjonskapasitet for elektrisitet med 80 prosent til 211 gigawatt (GW) i 2021. Da fornybare energikilder er beheftet med gjennomgående korte brukstider, økte årlig produksjon med bare 5 prosent i samme periode.

I 2021 var produksjonen av elektrisk energi 517 TWh. 57,6 prosent av produksjonen var basert på konvensjonelle energikilder, i hovedsak fordelt på kull (30,2 prosent), naturgass (12,6 prosent) og kjernekraft 12,6 prosent, mens fornybar energi sto for 42,4 prosent, fordelt på vindkraft (21,5 prosent), solenergi (8,7 prosent), biogass (5,8 prosent) og vannkraft (3,6 prosent). Sluttforbruket per innbygger var på 6125 kWh.

Industri

Industrikart over Tyskland

Kart over industriproduksjon i Tyskland.

Av /Store norske leksikon ※.
En rekke av biler innendørs. En mann lener seg over panseret på den første. Mange lysrør i taket. Foto

En elektrisk Volkswagen ID.4 ferdigstilles i Zwickau-fabrikken, Tyskland.

Volkswagen-fabrikk
Av /GettyImages.
Hamburg er en stor havneby
Tysklands største havn ligger i Hamburg.
Hamburg er en stor havneby
Av /Shutterstock.

Tyskland er verdens fjerde største industriland, etter USA, Kina og Japan. Etter gjenforeningen i 1990 ble markedsøkonomien innført i det tidligere DDR, og industrien ble fullstendig omstrukturert. De tidligere statseide bedrifter ble privatisert, og utenrikshandelen med de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa ble sterkt redusert. Utvidelsen av EU østover har skapt både utfordringer og muligheter for industrien i Tyskland.

I 2022 sysselsatte industrien ('produserende næringer', inkludert byggsektoren) 23,6 prosent av arbeidsstokken og bidro med 29,5 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Kullforekomstene i landet er en viktig lokaliseringsfaktor. Dette gjelder for eksempel Ruhr-området, som utgjør landets største industrikonsentrasjon. Av tradisjonell industri finnes her en betydelig jern- og stål-, metallvare-, maskin-, kjemisk og petrokjemisk industri, tekstilindustri med mer. Mye av den tradisjonelle industrien har gått tilbake på grunn av markedssvikt og utenlandsk konkurranse, men nye grener har vokst frem – elektronikk, datamaskiner, presisjonsinstrumenter og kommunikasjonsutstyr. Bochum er blitt et senter for romforskning. Düsseldorf er Ruhr-områdets finans- og administrasjonssenter. Saarland i grenseområdene mot Frankrike er også et gammelt industriområde, utviklet med kull som energikilde. Foruten en variert tungindustri, er området kjent for sin fremstilling av glass- og keramikkvarer. Mange av de tidligere industribyene og -regionene har også satset tungt på opplevelsesindustri og kultur.

Det sørlige Tyskland, som tidligere i hovedsak var typiske jordbruksdistrikter, har etter hvert trukket til seg stadig mer av dataindustrien. Dermed har tyngdepunktet i den såkalte «intelligensindustrien» blitt trukket sørover i Tyskland. De viktigste industriproduktene i det sørlige Tyskland er elektroteknisk utstyr, optiske artikler, motorkjøretøyer og maskiner og forbruksvarer av alle slag. München, Stuttgart og Nürnberg er de viktigste byene med en allsidig industri, Ludwigshafen og Mannheim på hver sin side av Rhinen danner en av landets største innlandshavner, mens Frankfurt am Main er en viktig finansby med hovedkontorene til en rekke banker og forsikringsselskaper. Dessuten er byen et av landets sentre for forlagsvirksomhet og bokhandel. Den årlige bokmessa i Frankfurt am Main er verdens største i sitt slag.

I Tysklands nordlige områder ligger de store havnebyene Hamburg, Bremen, Kiel og Rostock, alle med betydelig verkstedindustri, særlig innen skipsbygging. Gjennom 1970-årene gikk skipsbyggingsindustrien betydelig tilbake. Oppbygging av ny vekstindustri har imidlertid gitt nye arbeidsplasser i en region som fortsatt sliter med høy arbeidsledighet. Rostock – som andre byer i det tidligere DDR – mistet store deler av verftsindustrien etter 1990, men noe er bevart og har greid seg etter privatiseringsprosessen. Hamburg er landets viktigste havneby, med store petroleumsraffinerier, kjemiske fabrikker og metallurgisk industri. Dessuten er det utviklet omfattende elektronisk og finmekanisk industri. Bremen har metallurgisk industri, skipsverft, tekstil- og næringsmiddelindustri. Hannover, med store bedrifter innen kjemiske produkter og elektronikk, er årlig arrangementsby for Deutsche Industrimesse. Wolfsburg lenger øst er kjent for sin Volkswagen-fabrikk, turistbyen Lübeck blant annet for sine marsipanprodukter.

I Øst-Tyskland er elektronikkindustrien særlig lokalisert i Berlin, Dresden og Chemnitz, optisk industri (Zeiss) i Jena. Jern- og stålverk, basert vesentlig på importerte råvarer, er reist blant annet i Eisenhüttenstadt sørvest for Frankfurt an der Oder. Tekstilindustrien hører tradisjonelt hjemme i Sachsen, blant annet i Plauen, Chemnitz og Zwickau. Leipzig er fra gammelt av et betydelig forlagssentrum, med Tysklands nest største bokmesse som blir arrangert i mars hvert år (274 000 besøkende i 2023).

Bergverk

Tyskland, øk.kart mineraler osv.

Tyskland. Mineraler og energi.

Av /KF-arkiv ※.

Tyskland har relativt begrensede mineralressurser, bortsett fra kull, som til gjengjeld har hatt en stor betydning som energiråstoff (og delvis som råstoff for den kjemiske industrien) for landets industrivekst.

Tyskland er verdens største produsent av brunkull, tidligere landets viktigste energikilde, men produksjonen er noe avtagende. I 1995 ble det produsert 193 millioner tonn brunkull, i 2003 redusert til 179 millioner tonn, og i 2021 var produksjonen nede i 126 millioner tonn. De største brunkulleiene ligger vest for Köln, i Lausitz sørvest for Berlin, og i et stort område omkring Halle. Produksjonen er størst i Köln-området, men er mer dominerende i det råstoff-fattige Øst-Tyskland, der myndighetene stimulerte til stor produksjon og til forskning på kullets kjemi og teknologi. De viktigste steinkulleiene finnes i Ruhrområdet og Saarland. Også produksjonen av kali (kaliumkarbonat) ved Magdeburg er betydelig. Det utvinnes også sink, bly, kobber, jernmalm og kvarts.

Turisme

Tyskland ble besøkt av 28,5 millioner utenlandske turister i 2022. Ankomstene fra utlandet har vokst kraftig de siste årene. Turisttrafikken innenlands utgjorde samme år 134 millioner turister, sammenlignet med 120 millioner i 2011.

Bayern er turistområde nummer én, og Baden-Württemberg nummer to. I de østlige delstatene har især Mecklenburg-Vorpommern og Berlin fått en vesentlig økning i turisttrafikken. Skianleggene i Sør-Tyskland trekker svært mange turister. Ellers besøkes gjerne kjente attraksjoner som Rhindalen med sine slott og vinbyer, de mange romantiske bindingsverkbyene rundt om i landet, skog- og fjellområdene i Schwarzwald, Harz og Alpene samt det innsjørike landskapet i Mecklenburg. Også badestrendene langs østersjøkysten og på de frisiske øyene langs nordsjøkysten er populære turistmål. Dessuten trekker storbyer som Berlin, Hamburg og München mange turister årlig med sine mangfoldige kultur- og aktivitetstilbud, og byer som Dresden, Leipzig og Weimar med sin rike kulturhistoriske bakgrunn. Mye besøkt er også internasjonale varemesser i Düsseldorf, Frankfurt am Main, Hannover, Köln og München.

De fleste turistene kommer fra Nederland, USA og Storbritannia. Turistbransjen gir direkte eller indirekte arbeid til 4,1 millioner mennesker (2019) og bidrar med 6,4 prosent av Tysklands bruttonasjonalprodukt (2021).

Næringsliv fordelt på delstatene (2022)

De tre mestproduserende delstatene – Nordrhein-Westfalen, Bayern og Baden-Württemberg – sto i 2022 for hele 53,8 prosent av det totale bruttonasjonalprodukt – BNP i Tyskland. Videre ligger tyngdepunktet av Tysklands næringsliv tydelig i det tidligere Vest-Tyskland, men også geografisk i det sørlige Tyskland.

Nummer (rang) Delstat (Bundesland) Prosentandel av BNP BNP i milliarder euro
(Totalt) (Tyskland) (100) 3867
1 Nordrhein-Westfalen 20,5 793
2 Bayern 18,5 716
3 Baden-Württemberg 14,8 572
4 Niedersachsen 8,8 339
5 Hessen 8,4 323
6 Berlin 4,5 179
7 Rheinland-Pfalz 4,4 171
8 Sachsen 3,8 146
9 Hamburg 3,7 144
10 Schleswig-Holstein 2,9 112
11 Brandenburg 2,3 88
12 Sachsen-Anhalt 2,0 75
13 Thüringen 1,8 71
14 Mecklenburg-Vorpommern 1,4 53
15 Bremen 1,0 38
16 Saarland 1,0 39

Utenrikshandel

Tysk bileksport
Volkswagen-biler står klare til å bli fraktet ut av landet med et eksportskip – motoriserte kjøretøy er blant Tysklands viktigste eksportvarer.
Tysk bileksport
Av /NTB/Reuters.

Tyskland har en betydelig utenrikshandel og har overskudd i handelsbalansen med utlandet. I løpet av 2000-tallet økte overskuddet jevnt. I 2021 var eksportoverskuddet på 175,3 milliarder euro, mens det i 2022 sank til 79,7 milliarder euro.

Eksportverdien i 2005 var 786 milliarder euro, i 2016 hadde den økt til 1204 milliarder euro, mens den i 2022 endte på 1576 milliarder euro (en sum som tilsvarer verdien av det norske oljefondet i 2023). De viktigste eksportvarene er maskiner og motorkjøretøyer, kjemiske produkter, halvfabrikata av metaller, elektrisk utstyr, elektroniske artikler, måleinstrumenter og optisk utstyr.

I 2005 var importverdien 629 milliarder euro, i 2016 økte den til 960 milliarder euro og i 2022 endte den på 1495 milliarder euro, fordelt på et bredt varespekter. De viktigste importvarene er kjemiske produkter, motorkjøretøyer, olje og gass, maskiner, elektroniske artikler, metalliske halvfabrikata, kontormaskiner og næringsmidler. Tyskland er medlem av EU og har stor samhandel med de andre medlemslandene, særlig Frankrike, Italia, Nederland og Belgia. Dessuten er Storbritannia, USA og Kina viktige handelspartnere. Samhandelen med Storbritannia har imidlertid gått merkbart ned etter at landet forlot EU («Brexit»).

Importen fra Norge til Tyskland har økt betydelig, noe som blant annet skyldes at Norge i løpet av 2022 ble Tysklands største leverandør av naturgass.

Eksport fordelt på land (2022)

I løpet av 2000-tallet har Kina blitt en viktig handelspartner for Tyskland. Frankrike var tidligere Tysklands største eksportmarked. Denne plassen er nå overtatt av USA.

Rang Land Prosentandel I milliarder euro
1 USA 9,9 156
2 Frankrike 7,4 116
3 Nederland 7,0 110
4 Kina 6,7 106
5 Polen 5,7 90
6 Østerrike 5,6 88
7 Italia 5,5 87
8 Storbritannia 4,6 73
9 Sveits 4,4 70
10 Belgia 3,9 61
29 Norge 0,7 11

Import fordelt på land (2022)

Rang Land Prosentandel I milliarder euro
1 Kina 12,8 191
2 Nederland 8,0 119
3 USA 6,2 92
4 Polen 5,2 77
5 Italia 4,8 72
6 Frankrike 4,6 69
7 Belgia 4,1 62
8 Norge 4,1 62
9 Tsjekkia 3,9 58
10 Østerrike 3,8 57
11 Sveits 3,7 55

Eksport fordelt på hovedvaregrupper (2022)

Rang Varegruppe Prosent av total I milliarder euro
1 Kjøretøyer og -deler 15,6 246
2 Maskiner 13,3 210
3 Kjemiske produkter 10,4 164
4 Databehandlingsutstyr, elektriske og optiske produkter 8,4 133
5 Farmasøytiske og lignende produkter 7,7 122
6 Elektrisk utstyr 6,9 109
7 Metaller 5,2 82
8 Næringsmidler og dyrefôr 4,5 71
9 Gummi- og kunststoffvarer 3,6 56
10 Metallprodukter 3,2 51

Import fordelt på hovedvaregrupper (2022)

Rang Varegruppe Prosent av total I milliarder euro
1 Databehandlingsutstyr, elektriske og optiske produkter 10,0 149
2 Kjemiske produkter 9,2 138
3 Kjøretøy og -deler 8,8 131
4 Olje og naturgass 8,6 128
5 Maskiner 7,0 104
6 Elektrisk utstyr 6,9 103
7 Metaller 6,4 95
8 Farmasøytiske og lignende produkter 5,5 82
9 Næringsmidler og dyrefôr 4,2 63
10 Konfeksjon (klær) 2,9 43

Samferdsel

Autobahnen i Tyskland

Byggingen av motorveier – Autobahnen – begynte i 1930-årene. I dag har Tyskland Europas mest omfattende motorveinett. Avbildet er Frankfurt-krysset, Frankfurt am Main, bygget mellom årene 1931–1933.

Autobahnen i Tyskland
Av /Shutterstock.

På grunn av sin sentrale plassering i Europa er Tyskland et viktig transittland mellom nord, sør, øst og vest. Etter andre verdenskrig og frem til jernteppet falt, var øst–vest-forbindelsen sterkt begrenset. Den 1381 kilometer lange grensen mellom Forbundsrepublikken og DDR var strengt overvåket; bare fire veioverganger og fire jernbanelinjer førte over grensen. Alle andre veier var blokkert og delvis revet opp. Store krigsskader, nedleggelse av virksomheter og svak økonomi hadde gjort det vanskelig å bygge ut transportnettet i Øst-Tyskland. Derfor var både vei- og jernbanenettet ganske nedslitt ved gjenforeningen, og reparasjoner, modernisering og videre utbygging har siden vært omfattende.

Veinettet

Veinettet er godt utbygd, og forskjellen mellom vest og øst er blitt mindre. Totalt utgjør veinettet om lag 230 000 kilometer (2022), for det meste asfaltert. Motorveinettet måler 13 200 kilometer (2022) og er blant Europas beste. I 2023 er det registrert 60,1 millioner motorkjøretøyer, derav 48,7 millioner privatbiler. Trafikkavviklingen i pressområdene er ofte et problem, til tross for det godt utbygde veinettet.

Jernbaner

Tysk høyhastighetstog

En avansert teknologisk industri gjorde det tidligere Vest-Tyskland til et av foregangslandene innen transportutvikling. Bildet viser et av Deutsche Bundesbahns høyhastighetstog.

Tysk høyhastighetstog
Av /NTB.
Hamburg Hauptbahnhof jernbanestasjon

Hamburg Hauptbahnhof er Tysklands mest trafikkerte jernbanestasjon.

Hamburg Hauptbahnhof jernbanestasjon
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Også jernbanenettet er godt utbygd og er på totalt cirka 38 400 kilometer (2021), hvorav 61 prosent er elektrifisert. Rundt 3000 kilometer er privateid, resten drives av Deutsche Bahn AG, som ble opprettet i 1994 ved sammenslåing av de vesttyske og østtyske jernbaneselskapene. Hamburg og Hannover er viktige knutepunkter i nord, Frankfurt am Main, Mannheim og Stuttgart i sørvest. Hovedlinjene går i retning nord–sør, men øst–vest-forbindelsene mellom Rhindalen og Ruhrområdet i vest og Berlin og Sachsen i øst har igjen blitt svært viktige strekninger. Det er gode forbindelser med alle naboland, med Skandinavia også via jernbaneferjer fra Sassnitz til Trelleborg i Sverige og Puttgarden til Rødby i Danmark. I togtrafikken skjelner man mellom IR-, IC- og ICE-tog (InterRegio, Intercity og Incercity-Express). IR er fjerntog som dekker et vidt forgrenet nett, mens ICE er superraske tog (opptil 280 kilometer i timen) på egne linjer.

Luftfart

I den sivile luftfarten ble det fløyet 155,2 millioner passasjerer i 2022. Det foreløpige toppåret var 2019 med 226,8 millioner passasjerer. Årene 2020 (57,8 millioner passasjerer) og 2021 (73,6 millioner) var preget av koronapandemien. Tyskland hadde i 2022 om lag 1,9 millioner flyvninger (flybevegelser). Frankfurt am Main internasjonale lufthavn er den største med 48,9 millioner passasjerer og rundt 382 000 flyvninger (2022). Deretter følger lufthavnen i München, som i 2022 hadde 31,6 millioner passasjerer, Düsseldorf 16,1 millioner passasjerer og Berlin Brandenburg lufthavn 19,8 millioner passasjerer. Andre større flyplasser i Tyskland er Hamburg, Köln/Bonn og Stuttgart.

Jevnt over har antall flypassasjerer til og fra tyske flyplasser ikke kommet tilbake på det nivået det lå på før pandemien la begrensninger på reisevirksomheten i mars 2020.

Flyselskapet Lufthansa er Europas største og er verdens niende største med 47 millioner passasjerer (2021). Lufthansa har en flåte på 710 fly (2022).

Den internasjonale flyplassen, Flughafen Berlin Brandenburg Willy Brandt, ble ferdigstilt i Berlin i 2020. Den opprinnelig planlagte åpningen var i 2007, men ble utsatt flere ganger.

Skipsfart

Rhinen er Tysklands hovedelv, og står gjennom et nett av kanaler i forbindelse med de fleste større mellomeuropeiske elver. Bildet er fra Lorch.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tyskland har et tett nett av indre vannveier, totalt cirka 7500 kilometer, der om lag en fjerdedel er kanaler, resten elver. I 2022 fraktet innenlandsflåten rundt 195 millioner tonn gods. Innenlands skipsfart utgjorde samme år knapt sju prosent av all godstransport.

Den viktigste vannveien er Rhinen, og største innlandshavn er Duisburg i Ruhr-området. Andre viktige elvehavner er Berlin, Dortmund, Frankfurt an der Oder, Magdeburg, Mannheim og Ludwigshafen. Transportene omfatter blant annet malm, petroleum, kull, jern og stål. I 1992 ble Main–Donaukanalen åpnet. Den gir forbindelse mellom Nordsjøen og Svartehavet.

I 2019 eide tyske rederier om lag 2100 handelsskip, noe som gjør flåten til den femte største i verden. Hoveddelen av skipene er tørrlastskip. De viktigste havnebyene for havgående skip er Bremen, Hamburg, Rostock og Wilhelmshaven. Wilhelmshaven er framfor alt en viktig oljehavn. Største importhavn for stykkgods er imidlertid Rotterdam i Nederland.

Liste over kjente tyske selskaper

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg