kommune i Nordland fylke, søndre del av Ofoten. Består av områdene omkring Tysfjorden, som strekker seg sørover fra Vestfjordens innerste del og når nesten helt til riksgrensen; ved Hellemobotn er det bare 6,3 km til grensen. Egen kommune fra 1869, fikk sine nåværende grenser i 1964 da Tysnesområdet i nordvest ble overført fra Hamarøy kommune.
Natur
En flere hundre meter dyp canyon deler her Norge nesten i to. I kommunens ytre deler er landskapet åpent, mens de indre deler er oppskåret av flere trange fjordarmer omgitt av bratte fjellpartier. Mot øst er det flere isbreer. Størst er Gihtsejiegna (25 km2), og her når Bjørntoppen 1520 moh., kommunens høyeste fjell. Langs kysten er strandflaten bare unntaksvis særlig bred. Berggrunnen består i sørøst og i kommunens ytre deler av grunnfjellsbergarter, mest granitt. Enkelte steder inneholder Tysfjordgranitten rene forekomster av kvarts og feltspat. Den nordøstlige del (omkring Gihtsejiegna) samt en smal stripe sørover fra Kjøpsvik, består av omdannede kambrosilurbergarter, mest glimmerskifer, men også kalkstein og noe kaledonsk gabbro. Ved Musken i Hellemofjord ligger Råggejavri-Raigi, Nord-Europas dypeste og verdens nest dypeste naturlige karstgrotte, 580 m dyp, 1,9 km lang. Funn av nærmere 100 000 år gamle isbjørnrester er funnet i Norcem-grotta i Kjøpsvik tettsted.
Bosetning
Det meste av befolkningen finnes i tettstedet og administrasjonssenteret Kjøpsvik (944 innb. 2006) samt i tettbebyggelsen Drag; 2001 nesten 4/5 av kommunens folkemengde. For øvrig er bosetningen spredt langs fjordsidene, men de indre deler er tynt bosatt, til dels helt ubebodd. Kommunen har et visst innslag av samisk bosetning. Befolkningen i Tysfjord har gått tilbake siden siste krig, i tiårsperioden 1996–2006 med 12,6 % mot 5,5 % i Ofoten som helhet.
Næringsliv
I eldre tid var fiske hovednæringsveien, og Tysfjorden var rik på mange slags fisk. Fremdeles har fiske betydning i de spredtbygde fjordstrøkene, men de fleste båtene er små. Det ilandføres mest torsk mv. i kommunen, men kommunens fiskere deltar også i fiske utenfor kommunen. Noe fiskeindustri. Jordbruket har mistet noe av sin betydning, og melkeproduksjonen er ubetydelig. Flere steder er det et betydelig sauehold. De beste jordbruksområdene finnes på vestsiden av Tysfjorden. I Hellemobotn er det litt skogdrift. Tysfjord er en industrikommune, bygd opp omkring sementfabrikken til Norcem i Kjøpsvik. Grunnlaget for sementproduksjonen er det mektige kalksteinsfeltet som strekker seg nordover fra Kjøpsvik, og her finnes også kvarts som benyttes i produksjonen. Norcem har også en ny betongelementfabrikk i Kjøpsvik. Ved Drag er det feltspat- og kvartsbrudd og vindusfabrikk. Sørfjord kraftstasjoner (i alt 70 MW) ligger innerst i Indre Tysfjorden.
Samferdsel
E 6 passerer kommunens ytre del, med ferge på strekningen Bognes–Skarberget. Fra Bognes går det også ferge over Vestfjorden til Lødingen (med veiforbindelse til Harstad, Vesterålen og Lofoten). Fra E 6 går Rv. 827 til Drag med ferge til Kjøpsvik og vei videre til E 6 i Ballangen. Det er lokalbåtforbindelse til de veiløse bygdene i Tysfjorden og dens armer.
Offentlige institusjoner
Kjøpsvik har videregående skole.
Tysfjord svarer til sognene Tysfjord, Korsnes og Drag–Helland i Tysfjord prestegjeld, Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Tysfjord lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt og hører under Ofoten tingrett.
Historikk og kultur
På Leiknes ved Korsnes finnes et av landets fineste helleristningsfelt med i alt 55 figurer av elg, rein, bjørn, hval m.m; 4000–5000 år gamle. Tysfjord har en vakker natur og et rikt sportsfiske både i ferskvann og sjøvann. Fra begynnelsen av 1990-årene har spekkhoggere, som samles om høsten for å beite på de store sildeforekomstene, gitt grunnlag for en egen turistindustri. Fra Hellemobotn går det fotruter over til Sverige, og flere steder er det umerkede fotruter. Stetind (1392 moh.) er et meget kjent klatrefjell, og regnes som en av verdens fineste naturlige obelisker. På Drag ligger Árran, et nasjonalt lulesamisk kultursenter. Storjord har turistsenter, Drag gjestgiveri, Ulvika campingplass.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en svart oppvoksende hummer mot en sølv bakgrunn; henspiller på Norges nordligste hummerfiske.
Navnet kanskje av norrønt Þýtir, muligens avledet av þjóta, 'tute' (om vind), dvs. en 'blåsende fjord'.