Til forsiden

Logg inn

Tyrkias politiske system

Innhold

Forfatning og politisk system

Etter forfatningen av 1982 er Tyrkia en enhetsstatlig, demokratisk republikk. Statsoverhodet, presidenten, velges av nasjonalforsamlingen for sju år og for bare én periode. Han utnevner statsminister og regjering, de øverste dommere og lederne for nasjonalbanken og den nasjonale kringkastingen. Han kan oppløse nasjonalforsamlingen, erklære unntakstilstand og styre gjennom dekreter. Presidentens stilling er relativt sterk, selv om ansvaret for det løpende statsstyret ligger hos regjeringen, som utgår fra og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Den har 550 medlemmer som velges i allmene valg for fem år. Sperregrensen på hele 10 % gjør at viktige grupper står utenfor nasjonalforsamlingen, men gir samtidig regjeringen gode styringsmuligheter.

Valget i 2002 førte til store omveltninger, i det nesten alle de tidligere partiene mistet sin representasjon, og det moderat-islamske Partiet for rettferd og utvikling (AK eller AKP) fikk rent flertall. Grunnlovens bestemmelser om at Tyrkia er en sekulær stat har flere ganger ført til at religiøse partier er blitt forbudt, men de har alltid gjenoppstått under nye navn. De militære har også en sterk stilling og har flere ganger grepet inn i politikken. Det nasjonale sikkerhetsrådet, som tidligere var dominert av militære, fikk 2003 flertall av sivile medlemmer.


Tyrkia er preget av sterke spenninger knyttet til landets ideologiske orientering i skjæringspunktet mellom Asia og Europa - både geografisk og kulturelt. Den sterke tvilen til tyrkisk medlemskap i EU, det anstrengte forholdet til enkelte naboland, særlig Hellas, og forholdet til den kurdiske minoriteten er områder som har politisk sprengkraft.

Administrativ inndeling

Tyrkia er delt inn i 81 provinser og 2074 kommuner. Selv om det har skjedd en viss desentralisering av myndighet, er Tyrkia et nokså sentralstyrt land.

Rettsvesen

Den osmanske rett bygde på islamske prinsipper og gikk tilbake til middelalderen, selv om den ble gradvis modifisert gjennom vestlig påvirkning. Etter regimeskiftet i 1923 ble også retten reorganisert og fra 1926 ble et vestligpreget rettssystem innført, påvirket av fransk, sveitsisk og italiensk rett. Etter hvert er rettssystemet tilpasset tyrkiske forhold, men det er forblitt grunnleggende vestlig-sekulært.

Den øverste ordinære domstol er en appellrett (kassasjonsrett). Det ordinære domstolsvesen omfatter ellers fredsdommerretter med begrenset jurisdiksjon, førsteinstansretter for øvrig (enmannsdomstoler) og, for alvorlige straffesaker, sentrale domstoler bestående av en president og ytterligere to dommere. Det er en egen forfatningsdomstol; den kan også fungere som riksrett. Videre er det egne administrative og militære domstoler.

I forbindelse med Tyrkias søknad om EU-medlemskap har det i årene etter 2000 blitt innført en rekke nye lover og ny rettspraksis som i større grad sikrer menneskerettighetene, kvinners rettigheter og minoritetenes (kurdernes) rettigheter. Dødsstraffen ble opphevet 2002.

Videre lesning