Turkmenere
Turkmenere i tradisjonelle klær feirer Turkmenistans 20-årsjubileum som selvstendig stat i 2011.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Foto av Asjgabat

Fra hovedstaden Asjgabat. Under president Nijazov, også kalt Turkmenbashi, har det foregått en betydelig utbygging av palasslignende hus, beregnet på landets elite.

Av /NTB Scanpix ※.

Befolkningen i Turkmenistan var i 2021 beregnet til 5 580 000. Forventet levealder for menn er 68,5 år og for kvinner 74,7 år.

85 prosent av befolkningen er turkmenere, mens 5 prosent er usbekere og 4 prosent er russere. Etter selvstendigheten i 1991 har andelen russere avtatt. Turkmenerne har tradisjonelt vært organisert i stammer, som igjen har vært delt i klaner. Denne organiseringen har fortsatt betydning, særlig for nomadefolkene som lever lengst i nordvest og lengst i sørøst, men også ellers i samfunnet.

Innbyggerne bor hovedsakelig langs Amu-Darja og andre elver, i oasene og ved foten av randfjellene i sør. En del nomader holder til i nord og sørøst. Største byer er hovedstaden Asjgabat, Turkmenabat (tidligere: Tsjardsjev), Dasoguz, Mary og Balkanabat (tidligere: Nebit-Dag).

Turkmensk er siden 1990 offisielt språk. Mindre enn 1/4 av befolkningen taler flytende russisk.

Stammesamfunn

I århundrer hadde turkmenene vært delt i tallrike stammer og klaner, og inntil den russiske revolusjonen i 1917 hadde de fleste også vært gjetenomader, selv om mange hadde slått seg ned i oasene og blitt jordbrukere på 1700- og 1800-tallet. Stammeorganisasjonen og stammelojaliteten var sterk. De hadde generasjoners erfaring som krigere, og det var vanlig å gå i leietjeneste som soldater hos de forskjellige herskerne i nabolandene. Opprettelsen av den turkmenske sovjetrepublikken i 1924 kom – selv om det ble møtt med innbitt motstand – til å gi turkmenerne større nasjonal enhet og følelse av å være ett folk.

De største stammene er yomud (i vest og nord), teke (rundt hovedstaden), og goklan (vest for hovedstaden). Turkmenernes liv er preget av stammekulturene, slektskap og regional tilhørighet. President Gurbanguly Berdymukhamedov tilhører teke-stammen. Det er omdiskutert hvilket opphav tidligere president Saparmurad Nijazov hadde, men mange hevder at han også var teke – en stamme med mange mektige medlemmer.

Stammetilhørighet en større kilde til strid enn spenning mellom minoriteter (russere og usbekere).

Religion

Flertallet av befolkningen er sunnimuslimer, men landet har også en liten sjiamuslimsk minoritet av iransk opprinnelse. Turkmensk islam er ofte knyttet til lokale helligdommer hvor det utføres ritualer til ære for sufi-helgener (se sufisme).

Turkmenske stammer konverterte til sunni-islam tidlig på 1000-tallet. Under sovjetisk styre (1924–1991) ble geistlig eiendom inndratt, og i 1930-årene ble så godt som alle religiøse ledere likvidert. Større religionsfrihet førte til at det i 1991 ble registrert 70 moskeer på turkmensk område, mot fire i 1985. Islams betydning er økende.

Språk

Det offisielle språket er turkmensk, som er et tyrkisk språk. Samtidig finnes det befolkningsgrupper som har russisk (12 prosent) og usbekisk (9 prosent) som morsmål, mens en mindre gruppe snakker dari (persisk).

Det turkmenske skriftspråket ble formidlet gjennom det arabiske alfabetet helt frem til 1929, da latinske bokstaver ble introdusert. I 1938 ble det bestemt at det var det kyrilliske alfabetet som skulle brukes. Etter uavhengigheten i 1991 ble et latinsk alfabetet gjeninnført, basert på det tyrkiske alfabetet, men med enkelte modifikasjoner.

Offisielle høytidsdager

1. januar Første nyttårsdag
12. januar Minnedag til de som falt i slaget ved Geok Tepe i 1881
19. februar Flaggdag. Til minne om at man fikk det nye statsflagget i 1992. Det er også tidligere president Nijazovs bursdag.
20 -22. mars Nauryz (vårfest)
Første søndag i april Vanndråpedag/gullkorndag. For å minne om viktigheten av Turkmenistans vannreserver
Siste søndag i april Feiring av den turkmenske hesterasen Akhal-Teke
8.-9. mai Frigjøringsdagen (andre verdenskrig)
18. mai Grunnlovsdagen og feiring av den turkmenske poeten Magtymguly Pyragy
Siste søndag i mai Teppedag
Tredje søndag i juli Korndag
Andre søndag i august Melondag
Andre lørdag i september Olje-, gass-, energi- og geologiarbeidernes dag
Andre søndag i september Turkmen Bagshy
6. oktober Minnedag for ofrene etter jordskjelvet i Ashgabat i 1948
27.-28. oktober Uavhengighetsdagen (fra Sovjetunionen)
Første lørdag i november Helsedagen
Siste søndag i november Godt naboskap- og innhøstingsdagen
12. desember Nøytralitetsdagen

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg