Årlig befolkningsvekst til 1,2 % (1994–2004). Synkende fødselstall har bidratt til at andelen under 15 år har sunket fra 44 % i 1975 til under 25 % i 2004. Middellevealder er ifølge Verdens helseorganisasjon 74 år for kvinner og 70 år menn.
Etter mange år med netto emigrasjon, endret dette seg ved inngangen til 1980-årene; mange tidligere utvandrere returnerte fra Europa. I 1990-årene har det igjen vært netto utvandring. I underkant av 2 mill. tunisiere arbeider i utlandet, de fleste i Europa. Nesten hele befolkningen er arabere; ca. 1,5 % er berbere, i tillegg finnes italienske og franske minoriteter.
Gjennomsnittlig folketetthet er 65,8 innb. per km2, men bosetningen er stort sett konsentrert til den nordlige kystsonen. Områdene i de sentrale og sørlige landsdelene er tynt befolket. Bosetningen i disse områdene er særlig halvnomadiske jordbrukere og gjetere. Pga. arbeidsledighet og fattigdom på landsbygda har mange småbønder og landarbeidere flyttet inn til byene etter 1960. I 2001 levde 66 % av befolkningen i byer, mot 40 % i 1976. Den raske urbaniseringen har medført arbeidsløshet og sosiale problemer. Største byer er hovedstaden Tunis og Sfax.
Språk
Offisielt språk er standard arabisk. Det store flertallet av tunisiere har tunisisk-arabiske dialekter som morsmål; disse regnes til de såkalte maghreb-dialekter (se arabisk). Om lag 1 % av befolkningen har berberspråk som morsmål. fransk er dominerende annetspråk og forstås av svært mange.