runestein i rødlig granitt med vår viktigste innskrift i eldre runer (300-tallet), funnet 1627 i kirkegårdsmuren ved Tune kirke, Sarpsborg kommune, Østfold. Nå i Historisk museum, Oslo. Innskriften er i klassisk urnordisk, viser stavrim og er ristet på begge steinens bredsider. A-siden leses gjerne: Jeg Wiw virket (forrettet, ristet innskriften) etter Wodurid, husbonden. B-siden er usikker, blant tydningsforslagene nevnes: (For meg?) Wodurid gjorde tre døtre i stand steinen, (men) gravølet de nærmest beslektede (el. fornemste, el. mest gudebårne) av arvingene. Eller: (Jeg Wiw) overdro (viet) steinen til Wodurid (og) tre døtre holdt gravølet som de nærmeste av arvingene, osv. Tunesteinen er muligens vårt eldste norske dokument om gravritus og arv.