Henrik 7 var den første engelske kongen av huset Tudor. Maleri fra 1505.
/National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Tudor, engelsk kongehus som regjerte i perioden 1485–1603. Slekten nedstammer fra den walisiske adelsmannen Ednyfed Fychan (død 1246). Fra hans sønn Goronwy (død 1268) stammer flere grener av slekten. En av disse, Tudor of Penmyndd, døde ut så sent som 1750.

Faktaboks

Uttale
tjˈu:də

Goronwys sønnesønns sønnesønns sønn Owen ap Meredydd ap Tudor (cirka 1400–1461) ble i 1422 gift med den engelske kongen Henrik 5s enke Katarina av Valois. Blant deres barn var Edmund Tudor (cirka 1430–1456; fra 1452 earl of Richmond) og feltherren og guvernøren i Irland Jasper Tudor (1431–1495; fra 1452 earl of Pembroke og fra 1485 duke of Bedford).

Edmund Tudor var gift med Margaret Beaufort (1443–1509), som tilhørte huset Lancaster, og deres sønn Henry Tudor (1457–1509) ble i 1485 konge av England som Henrik 7. Han var gift med Elisabeth (1465–1503), datter av kong Edvard 4 og huset Yorks arving. Blant deres barn var Arthur, prince of Wales (1486–1502), Margaret (1489–1541), kong Henrik 8 (1491–1547) og Mary (1496–1533). Margaret var gift med kong Jakob 4 av Skottland og stammor til de senere konger av huset Stuart. Mary var først gift med kong Ludvig 12 av Frankrike, deretter med Charles Brandon, duke of Suffolk, og var mormor til Lady Jane Grey, som i 1554 ble utpekt til engelsk dronning.

Henrik 8 var far til dronning Maria 1 Tudor «den blodige» (1516–1558), dronning Elizabeth 1 (1533–1603) og kong Edvard 6 (1537–1553), denne slektsgrenens siste mann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg