Faktaboks

Tskhinvali

Tskhinval, Tsjreba

Staliniri (1934–1961)

Uttale

tskhinʾvali

Hus med balkong i Tskhinvali.
.
Russiske militære i Tskhinvali
Russiske militære marsjerer i Tskhinvali i 2018.

Tskhinvali er de jure en by i Georgia og de facto hovedstaden i Republikken Sør-Ossetia. Den har 30 432 innbyggere (2015).

Byen ligger på 870 meters høyde ved elven Store Liakhvi i den sørlige delen av Sør-Ossetia. Bydelene lengst sør i byen grenser til territoriet som er kontrollert av Georgia. Byen ligger kun tre mil nord for Josef Stalins fødeby, Gori. Ifølge georgiske myndigheter er Tskhinvali en by i regionen Sjida Kartli.

Befolkning

Prosesjon palmesøndag i Tskhinvali
Ortodokse kristne går i prosesjon palmesøndag gjennom Tskhinvalis gater.
Den armenske kirken i Tskhinvali.

Tskhinvali hadde på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet en svært multietnisk befolkning. Folketellingen i 1886 viste at det bodde 3 832 mennesker i byen. Nesten 30 prosent var georgiere og litt over 19 prosent var armenere. Georgisk-talende jøder var trolig den største befolkningsgruppen, men ble ikke telt separat. Det ble de derimot i 1917. Da viste det seg at den georgisk-jødiske befolkningen utgjorde litt over 42 prosent av byens 5 033 innbyggere. Georgiere utgjorde 33 prosent, armenere litt over 13 prosent og ossetere 11 prosent.

I sovjettiden (1922–1991) flyttet mange ossetere fra landsbygda omkring inn til Tskhinvali. Ved folketellingen i 1959 var osseterne alt blitt i flertall i byen. Innbyggertallet steg raskt. I 1989 bodde det 42 934 mennesker i byen. Av disse var 74,5 prosent ossetere, 16,3 prosent georgiere, 4,3 prosent russere, 1,7 prosent armenere og 0,9 prosent jøder.

Folketellingen i 2015 viste at befolkningstallet hadde sunket til 30 432. Av disse var 94,4 prosent ossetere, 1,8 prosent georgiere, 1,6 prosent russere og 1 prosent armenere.

Det religiøse bildet i byen var svært sammensatt på slutten av 1800-tallet. Jøder, muslimer og såkalte sektanter utgjorde i 1886 over halvparten av befolkningen, ortodokse kristne litt over 27 prosent, mens armensk-gregorianske (armensk-apostoliske), romersk-katolske og lutheranere til sammen utgjorde nesten 22 prosent av byens befolkning. Det er mangel på nyere data, men tradisjonelt er osseterne, som i 2015 utgjorde over 94 prosent av befolkningen, ortodokse kristne.

Ossetisk og russisk er de dominerende språkene.

Næringsliv

Markedet i Tskhinvali.
.

Økonomien i Tskhinvali kollapset mer eller mindre etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, borgerkrigen i landet og den påfølgende isolasjonen. Næringslivet i Tskhinvali har historisk vært tett knyttet til resten av Georgia, men i dag er grensen til Georgia stengt.

I Tskhinvali fins det en klesfabrikk, et trykkeri, et meieri, to bakerier, sagbruk, en kjøttfabrikk og en del annen forretningsvirksomhet (2017).

Offentlige institusjoner og kultur

Alle sentrale sør-ossetiske offentlige institusjoner holder til i Tskhinvali. Presidentens kontor ligger på Stalingaten midt i byen.

Landets statlige universitet har litt over 3300 studenter (2019) og ligger på Putingaten, som krysser Stalingaten midt i sentrum.

Byen har et teater grunnlagt i 1931, et nasjonalmuseum og flere mindre museer.

Samferdsel

Det er veier til Gori og mange andre georgiske byer, men alle er for tiden (2020) stengt for trafikk. Den eneste større veien går nordover til Roki-tunnelen, Nord-Ossetia – Alania og Russland.

I sovjettiden ble det i 1940 åpnet en jernbanelinje fra Tskhinvali sørover til Gori. Denne har ikke vært i drift siden begynnelsen av 1990-årene.

Tskhinvali har ingen lufthavn. Selv om Tbilisi lufthavn ligger nærmere, er Beslan lufthavn i Russland 170 kilometer lenger nord den nærmeste flyplassen som lokalinnbyggerne reelt kan benytte.

Historie

Tskhinvali ble første gang omtalt i skriftlige kilder i år 1392, men man antar at det har vært bosetting i området lenge før det. Byen lå på handelsveien som forbandt Nord-Kaukasus med byene Gori og Tbilisi i Georgia.

I sovjettiden ble Tskhinvali i 1922 det administrative senteret for Den sør-ossetiske autonome oblasten.

I 1934 endret byen navnet til Staliniri til ære for sovjetlederen Josef Stalin, som ble født i byen Gori tre mil lenger sør. I 1961, åtte år etter Stalins død, fikk byen tilbake sitt opprinnelige navn.

Mye av byen ble ødelagt i borgerkrigen i 1991–1992 og under den russisk-georgiske krigen i 2008. Mye er bygd opp igjen, men gamlebyen, det vil først og fremst si det jødiske kvartalet, ligger fortsatt for en stor del i ruiner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg