Dagsaviser 2021
Noen av de viktigste trykte dagsavisene i Tsjekkia i 2021
Dagsaviser 2021
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tsjekkia har et rikt utvalg av medier og hørte lenge til blant de tidligere kommunistiske landene som hadde størst pressefrihet. Etter 2013 har Tsjekkia imidlertid falt på internasjonale rangeringer over pressefrihet, grunnet hatske utfall mot mediene fra president Miloš Zeman og konsentrasjonen av eierskapet til mange medier i hendene på tidligere statsminister Andrej Babiš.

Nettaviser

Til de største og mest troverdige nettavisene hører:

  • Aktuálně.cz (Aktuelt.cz), opprettet i 2005. En av de største nettavisene, sender også digitale TV-programmer.
  • iRozhlas (eRadio). Den tsjekkiske statsradioens nettavis. Har fungert siden 2017 og profilerer seg med undersøkende journalistikk.
  • Seznam zprávy (Nyhetsregisteret). Nettavis som har vokst ut av internettportalen seznam.cz.

I tillegg finnes det flere nettsteder som spesialiserer seg på undersøkende journalistikk.

Trykte dagsaviser

De mest troverdige og seriøse avisene er:

  • Deník N (Dagblad N). Markerer seg med kritisk og undersøkende journalistikk. Grunnlagt i 2018.
  • Hospodařské noviny (Økonomiavisen). Næringslivets viktigste publikasjon. Grunnlagt i 1990.
  • Lidové noviny (Folkeavisen). Bred omnibusavis med lang historie. Grunnlagt i 1893.
  • Právo (Rett). Venstreorientert avis som har utviklet seg på restene av kommunistpartiets medieimperium.

En av de største trykte dagsavisene er Mladá fronta Dnes (Den unge fronten I dag). Den har siden 2013, likesom Lidové noviny, vært eid av holdingselskapet til Andrej Babiš. Begge avisene, men mest Mladá fronta Dnes, har blitt kritisert for ikke å informere objektivt om saker som angår ham.

Det finnes også tabloidaviser som Blesk (Lynet), gratisaviser som Metro (Metro), og flere regionale aviser. Alle trykte landsdekkende dagsaviser finnes også som nettaviser.

Nyhets- og reportasjemagasiner

Ukepresse
Tsjekkia har mange ulike nyhets- og reportasjemagasiner
Ukepresse
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I tillegg til ukeblader, livsstilsmagasiner og lignende utkommer det flere nyhets- og reportasjemagasiner. Ukemagasinet Respekt (Respekt) ble grunnlagt under Fløyelsrevolusjonen i 1989. Det driver kritisk og undersøkende journalistikk og har ofte brakt dagordensettende avsløringer. Ekonom (Økonomen) bringer nyheter og reportasjer for næringslivet. Ukemagasinene Echo (Ekko) og Forum (Forum) samler journalister som har forlatt mediene eid av Andrej Babiš. Begge utgir også nettaviser: Echo24 og Forum 24.

Månedsbladet Reportér (Reporter) ble opprettet i 2014 av Babiš-kritiske journalister.

Falske nyheter

Et stort problem i Tsjekkia er falske nyheter som blir spredt av upålitelige nettaviser. Mange av dem har et pro-russisk innhold.

Nyhetsbyrå

Tsjekkias nyhetsbyrå er kjent under forkortelsen ČTK. Det ble grunnlagt i 1918 som Tsjekkoslovakias pressebyrå. Med delingen av Tsjekkoslovakia skiftet byrået i 1992 navn til Tsjekkias pressebyrå.

Radio

Den statlige tsjekkiske radioen (Český rozhlas) har en rekke riksdekkende radiokanaler, en internasjonal kanal, samt flere lokale. I tillegg drives det flere titalls private lokalradioer med statlig konsesjon. Landet har flere private riksdekkende radioselskaper, blant andre Evropa 2, Frekvence 1 og Rádio Impuls. Sistnevnte er eid av Andrej Babiš. Den statlige radioen begynte å sende i 1923.

Radio Free Europe/Radio Liberty, som finansieres av USAs Kongress, sender fra Praha på opp mot 30 språk. Sendingene går til Øst-Europa, Midtøsten og deler av Asia. Radioen har også et nettsted.

Fjernsyn

Det statlige fjernsynet (Česká televize) driver en rekke TV-kanaler (ČT1, ČT2 og flere andre). I tillegg kommer flere private TV-selskaper. De største er Prima TV og Nova TV, begge etablert i 1990-årene. Begge har flere kanaler. Nesten alle utenlandske programmer blir dubbet til tsjekkisk. Prøvesendinger for fjernsyn startet i 1953.

Historie

Før 1918

Tsjekkias pressehistorie strekker seg tilbake til 1600-tallet. Det var imidlertid først med veksten i nasjonal bevissthet og politisk aktivitet fra 1840-årene at tsjekkisk presse fikk et gjennombrudd. Under de senere habsburgerne ble pressen en viktig deltager i kampen for nasjonal frigjøring, med Karel Havlíček-Borovskýs Národní Noviny (Nasjonalavisen, 1848–1850) som eksempel. I tiden frem til første verdenskrig gjennomgikk pressen en utvikling parallelt med den vesteuropeiske presses. Særlig betydning i uavhengighetskampen fikk T. G. Masaryks Čas (Tiden), støttet av ungtsjekkernes Národní Listy (Nasjonalblader) og Národní Politika (Nasjonal politikk).

1918–1948

En fortsatt rik utvikling i tsjekkisk presse fulgte i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia. Et viktig forum for den unge statens politiske elite var ukemagasinet Přítomnost (Samtiden) under sjefredaktøren Ferdinand Peroutka. Til Lidové noviny (Folkeavisen) bidro Karel Čapek, Josef Čapek og flere andre av tidens førende kulturpersonligheter. Avisen måtte lukke i 1952.

De viktigste tsjekkiske avisene i de første årene etter 1945 var Právo lidu (Folkets rett, grunnlagt i 1897, sosialistenes hovedorgan), Svobodné slovo (Fritt ord, nasjonal-sosialt), Lidová demokracie (Folkedemokrati, det katolske folkepartiet) og Rudé Právo (Rød Rett, kommunistenes hovedorgan) – alle utgitt i Praha.

Under kommunismen

Med kommunistenes fullstendige maktovertagelse fra 1948 ble ensrettingen i Tsjekkoslovakia fremherskende, og Rudé Právo ble den ledende avisen.

Litterære og kulturelle tidsskrifter har hatt stor betydning gjennom tidene, og fikk stor utbredelse i 1960-årene. Tidsskrifter som den tsjekkoslovakiske forfatterforeningens Literární listy (Litterære blader) og journalistforbundets Reportér (Reporter) spilte en avgjørende rolle under «Praha-våren» i 1968. De måtte stenge med innledningen av normaliseringen og den faktiske gjeninnføring av sensuren. Under hele kommunismen var tsjekkiske utgivelser i eksil – som Svědectví (Vitnesbyrd) og Listy (Blader) – og radio fra utlandet – særlig Radio Free Europe og Voice of America – viktige kilder til uavhengig informasjon. Trykte utgivelser ble smuglet inn i landet mens myndighetene forsøkte å forstyrre utenlandsk radio med støysendere.

I de sene 1980-årene begynte det å komme flere «utgivelser» i samizdat som prioriterte journalistisk innhold. Mest ambisiøs var Lidové noviny.

Etter 1989

Under Fløyelsrevolusjonen i 1989 skiftet mange journalister side til fordel for Borgerforum og andre motstandere av det kommunistiske styret. Våren 1990 begynte Lidové noviny å utkomme som vanlig dagsavis.

Det har siden skjedd en vekst i antallet aviser og andre publikasjoner. Fra 1990-årene hadde flere av de store mediehusene utenlandske eiere. Senere gikk eierskapet over til ulike tsjekkiske rikmenn.

På 2000-tallet har tsjekkiske medier vært preget av utviklingen av digitale og sosiale medier.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bednařík, Petr & Jirák, Jan & Köpplová, Barbara. 2019. Dějiny českých médií. Od počátku do současnosti. Praha: Grada

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg