Dwight D. Eisenhower) (bilde)
født i Oslo (Aker), norsk politiker (A), utenriksminister 1941–46, FNs første generalsekretær (1946–53). Cand.jur. 1919. Sekretær i Arbeiderpartiet 1919–22 og juridisk konsulent for LO 1922–35. Han var i en rekke år formann i Akers arbeiderparti og Akershus fylkes arbeiderparti og 1926–46 medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Lie deltok også mye i kommunepolitikken og var bl.a. medlem av Akers formannskap 1923–31. Lie ble justisminister i Nygaardsvolds regjering 1935 og var 1937–49 valgt til Stortinget fra Akershus. I 1939 ble han først handelsminister og senere sjef for det nyopprettede Forsyningsdepartementet. Etter 9. april 1940 fulgte Lie de øvrige medlemmer av regjeringen Nygaardsvold til Gudbrandsdalen og Molde, derfra til Tromsø og endelig til Storbritannia. Her hadde han en tid også skipsfarten under sitt departement. I november 1940 overtok han Utenriksdepartementet etter Halvdan Koht. Lie søkte i sin utenrikspolitikk i årene 1941–42 først og fremst å etablere et godt tillitsforhold til Storbritannia og USA, og han tok til orde for et samarbeid mellom landene ved det nordlige Atlanterhav. Etter at Sovjetunionen var kommet med i krigen og hadde vist sin militære styrke, ble det en hovedoppgave for Lie å søke å sikre et godt forhold til alle de «tre store». Han gjorde under krigen også en betydelig innsats for å utbygge kontakten med hjemmefrontens ledelse. Etter frigjøringen ble han utenriksminister i Gerhardsens første og annen regjering.
I 1946 ble Lie utnevnt til den første generalsekretær i De forente nasjoner. Han søkte her å bidra til å skape et effektivt samarbeid mellom øst og vest, men denne politikk støtte på stadig større vanskeligheter etter som motsetningene mellom Sovjetunionen og vestmaktene ble skjerpet. Ved utbruddet av Korea-krigen juni 1950 gikk Lie energisk inn for aksjon fra FNs side mot angriperen. Sovjetunionen ville snart etter ikke anerkjenne ham som generalsekretær. April 1953 ble han avløst av Dag Hammarskjöld.
I 1955 ble Lie utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus, en stilling han innehadde til 1963. Med permisjon hadde han da i flere perioder utført spesielle oppdrag for regjeringen, bl.a. ledet han arbeidet med å oppmuntre innsats av utenlandsk kapital i norsk næringsliv. Industriminister fra sommeren 1963 til januar 1964, bortsett fra mellomspillet under Lyng-regjeringen. Handelsminister 1964–65. Lie var fra sin tidligste ungdom aktiv innen idrett, og var 1931–35 formann i Arbeidernes Idrettsforbund. Han utgav De arbeiderfiendtlige lover og kampen mot dem (1929) og memoarverkene Syv år for freden (1954), Leve eller dø (1955), Med England i ildlinjen (1956), Hjemover (1958) og Oslo–Moskva–London (1968).