oldtidsby på Lilleasias vestkyst. Ifølge gresk mytologi grunnlagt av Ilos, byen ble også kalt Ilion eller Ilios. Den ble utgravd av Heinrich Schliemann, Wilhelm Dörpfeld og Carl William Blegen i tidsrommet 1870–1938. De første utgravningene var teknisk sett dårlige, de siste ble gjennomført med moderne metoder og gav mer detaljert kunnskap. Bl.a. ble det fastslått at de ni bosetningslag som Dörpfeld opererte med, egentlig bestod av 30 lag. For enkelhets skyld brukes ennå Dörpfelds inndeling, da hans ni lag omfatter hovedepokene i Trojas historie. Troja I (3000–2500 f.Kr) består av ti lag fra tidlig bronsealder. Byen ble ødelagt av brann, men straks etter gjenoppbygd, og sivilisasjonen fortsatte uten brudd inn i Troja II-epoken (2500–2200 f.Kr.). Denne viser de første kjente eksempler på byplanlegging i den vestlige verden. Byen ble brent, antagelig av indoeuropeiske innvandrere. Trojas gamle innbyggere gjenoppbygde byen, og deres sivilisasjon sees gjennom Troja III–V-epoken (2200–1800 f.Kr.), en stagnasjonsperiode. Troja VI (1800–1275 f.Kr.) består av åtte lag. Byen fikk på denne tiden et sterkt oppsving, antagelig som følge av innvandring av nye folkegrupper. Den ble solid befestet og utstyrt med praktfulle bygninger. Epoken endte på grunn av et kraftig jordskjelv. Troja VII a (1275–1240 f.Kr.) ble tydelig ødelagt av krig, antagelig den samme som Homer beskriver i Iliaden. Den følgende epoke, Troja VII b (1240–1100 f.Kr.), er en nedgangsperiode preget av innflytning av folk fra Balkan. I Troja VIII finner man for første gang spor av ren gresk innflytelse (600-tallet f.Kr.), i samsvar med den greske kolonisering av Lilleasias vestkyst. Troja IX er betegnelsen på den romerske byen. På grunn av sin tilknytning til den trojanske helt Aeneas favoriserte Roma Troja. Den fikk en ny bymur og en rekke offentlige bygninger som templer og teatre, men sank i senantikken gradvis hen i glemsel.
Troja
- Også kjent som
- nå Hissarlik
- Etymologi
- av tyrk. hisar, 'borg'