norsk slekt, opprinnelig fra Næstved på Sjælland, hvor Niels Hansen (død 1593) var kjøpmann. Han var far til Rasmus Nielsen Træskomager (død 1633), kjøpmann samme sted, og dennes sønn Giort (Gjert) Rasmussen (Treschou) (ca. 1623–1665) var skipsreder, kjøpmann og rådmann i Stege på Møn. Slekten kom til Norge med hans sønner, forretnings- og industrimannen, admiralitetsråd Gerhard Treschow (ca. 1659–1719) og generaltollforvalter i Trondheim Herman Treschow (1665–1723). Gerhard Treschow bodde i Oslo, hvor han bl.a. drev skipsrederi, sagbruk og papirmølle, og lot oppføre den ennå eksisterende bygården Fred. Olsens gate 2.
Herman Treschow var far til sogneprest i Birkerød (Sjælland) Gerhard Treschow (1703–65) og sogneprest i Vågå Herman Treschow (1705–74). Sistnevntes sønn, konferensråd, amtmann i Roskilde Michael Treschow (1741–1816), ble adlet 1812. Fra to av hans sønner stammer danske grener, mens en tredje sønn, geheimekonferensråd Willum Frederik Treschow (1786–1869) til Brahesborg og Laurvig (Fritzøe), ble stamfar for den norske gren gjennom sønnen, jernverkseier på Fritzøe, kammerherre Michael Treschow (1814–1901). Sistnevnte var far til øverste kammerjunker Frederik Wilhelm Treschow (1841–1903) til Fritzøe og svensk kammerherre, cand.jur. Peter Oluf Brønsted Treschow (1843–81). Sistnevnte var far til godseier Fritz Michael Treschow (1879–1971), som arvet Fritzøe etter onkelen. F. M. Treschow var far til brukseier Gerhard Aage Treschow (1923–2001), som igjen er far til godseier Mille-Marie Treschow (f. 1954), den nåværende eier av Fritzøe. Slekten eier også store godser i Danmark og Sverige.
Ifølge en ikke verifiserbar familietradisjon skal Herman Treschow også ha hatt en sønn utenfor ekteskap, kjøpmann i Moss Just Hermansen Treschow. Han var farfar til filosofen, professor Niels Treschow (1751–1833).