Tre kløfter-demningen

Nivået på slettelandet nedenfor demningen ligger 5–10 m lavere enn det lokale elvenivået under flom, og ca. 75 millioner mennesker som bor i dette området, er utsatt for stor flomrisiko. Det er derfor bygd hoveddiker i en lengde på mer enn 3600 km og hjelpediker i en lengde på mer enn 30 000 km. Dikene skal klare en flomvannføring på 60 000 m³/sek.

På 1900-tallet har det vært to store flomkatastrofer. I 1931 druknet 145 000 og i 1935 141 000 mennesker. Demningen reduserer frekvensen av flom med vannføring større enn dikenes kapasitet fra én gang hvert 10.–20. år til ca. hvert 100. år.

Chang Jiang, som har sitt utspring ca. 5000 moh. i Tibet, har et vannkraftpotensial på nærmere 200 000 MW eller 800–1000 TWh årlig produksjonsevne, som utgjør nesten 50 prosent av Kinas samlede registrerte potensial. Gjennom De tre kløfter faller elven ca. 120 m. Årlig middelvannføring er 451 000 mill. m³. De to kraftstasjonene, én på hver side i demningen, har en samlet maskinytelse på 18 200 MW og en årlig produksjon på ca. 85 TWh. (Norges totale vannkraftproduksjon er til sammenligning på ca. 138 TWh (2010)).

80 prosent av all innenlands elvetrafikk i Kina går på Chang Jiang. Før Tre kløfter-demningen ble bygd, var maksimal størrelse på båter 3000 tonn og den årlige trafikken utgjorde ca. 10 mill. tonn.

Det er laget to slusesystemer og et heisanlegg for løfting av passasjerbåter og lektere mellom de samme nivåer som i slusene. Etter ferdigstillelsen er skipsstørrelsen økt til mer enn 50 000 tonn. Kapasiteten i båttrafikken er økt til 50 millioner tonn.

Økningen av båttrafikken gjennom byggingen av demningen var viktig for utviklingen for provinsene innenfor og ble sett som et alternativ til bygging av en jernbane for å klare transportmengdene til og fra de indre deler av landet.

Oppdemmingen medfører at 23 800 hektar åkermark er satt under vann og 1,1 millioner mennesker måtte flytte (enkelte kilder sier 1,3 millioner).

Historiske og kulturelle minnesmerker er gått tapt. De tre kløfter var kjent for sin enestående natur og ble ansett som ett av verdens mest storslagne og mystiske landskaper. Dyreliv og vegetasjon, så vel i elven som langs breddene, samt vannkvaliteten ble endret.

Sedimenttransporten i elven er forholdsvis stor og påvirker vannkvalitet og utnyttelse av magasinet, særlig på lang sikt. Sedimenter vil med tiden fylle opp i magasinet, men antas ikke å få alvorlige konsekvenser for trafikken i elven eller kraftproduksjonen før eventuelt etter flere tiår.

Enkelte kritikere har hevdet at vekten av vannmassene og den økende mengden sedimenter kan øke faren for jordskjelv i området. Skepsisen til prosjektet, både i Kina og i utlandet, førte til manglende støtte fra internasjonale låne- og utviklingsinstitusjoner. Total kostnad på prosjektet er anslått til ca. 80 milliarder kroner.

• demning